"Fabeldyr og hvor de er å finne" (2016) hadde det meste man kan ønske seg av en eventyrfilm: sjarm, humor og plenty fargerik CGI-action. Dessverre var den bare første installasjon i det som lover å bli en serie adskillig mer selvhøytidelige filmer.

"Grindelwalds forbrytelser" tar utgangspunkt i tittelens Grindelwald (Johnny Depp) – en trollmann med klare fascistiske trekk – og hans bestrebelser på å kue alle ikke-magiske vesener. Men selv om dette er en betimelig metafor for urovekkende politiske strømninger i vår tid, er den nær ved å drukne i alt det andre manusforfatter J.K. Rowling gjerne vil fortelle om: Forholdet mellom Salmander Fisle (Eddie Redmayne) og svartspaneren Tina, forholdet mellom Salmander og hans bror i Det britiske magidepartementet, forholdet mellom Grindelwald og den unge Albus Humlesnurr, forhistorien til den ulykkelige Konstans... Og, ja, det blir mye å holde rede på, ja.

Når det i tillegg er lite igjen av sjarmen og humoren fra den første filmen, sitter vi igjen med et to timer og 20 minutter såpeopera av et eventyr som først og fremst vil glede dem som knapt kan vente til film nummer 3.

Roy Søbstad