— Det er klart du blir forbannet. Du ser de slitne, avmagrede syerskene i dårlige klær sluses inn i fabrikken. Så kommer de ut igjen seksten timer senere for å gå hjem til skuret i slummen. Det er som å se scener fra Charles Dickens' romaner, sier Helena Thorfinn.
Den svenske forfatteren var mandag på besøk i Kristiansand i regi av Strømmestiftelsen, UiA og FN-sambandet. På formiddagen holdt hun foredrag på Kristiansand folkebibliotek om romanen «Før flommen tar oss», og senere var det møte med Dag Vige og foredrag på Håndverkeren.
Helena Thorfinns roman tar utgangspunkt i hennes egne erfaringer som bistandsarbeider i Bangladesh. 120.000 svensker har kjøpt boka, og hittil er den norske utgaven gått i 26.500 eksemplarer.
Ikke til å leve av
— Jeg trodde den ville gå i maks 200 eksemplarer, sier Thorfinn. På biblioteket fortalte hun utførlig om vilkårene tekstilarbeidere i Bangladesh arbeider under.
Lønna er på mellom to og tre kroner timen, og heller ikke i Bangladesh er dette i nærheten av å være nok til å leve av. Mange av fabrikkene er dessuten livsfarlige å oppholde seg i fordi de er bygget på dårlig grunn og av uttynnet sement. I fjor ble boka brennaktuell da tekstilfabrikken Rana Plaza raste sammen og over 1100 arbeidere ble drept.
— Saken er jo at slike ulykker skjer hele tiden i Bangladesh, sier Thorfinn.
Hennes & Mauritz
Klesgiganten Hennes & Mauritz er den største kjøperen av klær sydd i Bangladesh. Selv om de ikke eier noen fabrikker, og kjøper varene via mellommenn, går hvert fjerde plagg som sys i landet til denne kjeden. Hennes & Mauritz omsatte i 2011 for 19,4 milliarder dollar, og hadde et overskudd på 2,4 milliarder dollar. Nordmenn er dem som kjøper mest hos dem per innbygger. I 2011 brukte hver nordmann 720 kroner på klær fra Hennes & Mauritz. Det ser Helena Thorfinn gjerne at vi fortsetter med.
— Tekstilarbeiderne vil ikke ha boikott, og da vil ikke jeg heller ha det. Selv om de gjerne demonstrerer for høyere lønn, er de veldig redde for at vi her skal boikotte varene. Dersom kjedene legger produksjonen til andre land kan det medføre at hundretusener mister jobbene sine, sier Thorfinn.
Kvinner lite verdt
En jobb i tekstilindustrien er for mange jenter i Bangladesh den eneste veien ut av landsbygdas tradisjoner. Her er et jenteliv svært lite verdt.
— I boka beskriver jeg hvordan en ung brud blir myrdet fordi familien hennes ikke hadde råd til å betale medgiften. Bina og Nasrin er to andre jenter som forstår at klokka er slagen for bryllup. De tar det lille de eier av penger og eiendeler og flykter til Dhaka for å finne jobb i tekstilindustrien, forteller Thorfinn.
Hun mener løsningen må finnes på et høyere nivå enn at mennesker i Europa med dårlig råd skal la være å kjøpe billigklær slik at lutfattige kvinner i Bangladesh mister jobben.
— For eksempel mener jeg pensjonsfondet (i Sverige) ikke bør plassere penger i, og profitere på dette. Det er viktig at vi snakker om disse tingene. Det er nemlig vi som gjennom vårt demokrati har valgt denne samfunnsmodellen. En samfunnsmodell som utnytter fattigdom, og som nå også truer kloden vår, sier Helena Thorfinn.