ARENDAL: — Dette er byen jeg vokste opp i. Derfor er det veldig spesielt for meg, sier Karl Ove Knausgård til Fædrelandsvennen, noen minutter før han skal ta imot Aust-Agder fylkeskulturpris på Tyholmen hotell i Arendal.

Han legger til at det er litt skummelt også, men først og fremst fint.

Det er første gang han er tilbake i Arendal etter utgivelsen av "Min kamp"-bøkene. Siden da har han mottatt flere priser, og solgt nærmere en halv million bøker i Norge. På papiret virker kanskje ikke Fylkeskulturprisen som et høydepunkt, men Knausgård sier det føles spesielt.

— For meg er det sterke følelsesmessige grunner til at dette er stort. Jeg føler fortsatt tilhørighet til Arendal, og jeg føler en dragning hit. Det er et bra sted å være. Noen vil kanskje ta det som et dårlig tegn, for man blir jo ikke profet i eget land. Men jeg er ingen profet, jeg er bare forfatter, så det er veldig gøy, sier han.

Utlandet

Det siste året har "Min kamp"-bøkene funnet veien til en rekke andre land. Som USA og Storbritannia. Og anmeldelsene har til tider vært overveldende.

— Hvordan opplever du at bøkene får et internasjonalt publikum?

— Det er fremmedgjørende, og en merkelig følelse. For boka er så lokal og så privat, det er rart å dele den med verden. Og det er vanskelig å snakke om boka, for da må jeg også snakke om min far og min kone. I lengden blir det veldig slitsomt, sier han, men forteller samtidig at han får en sunn distanse til innholdet.

— Det er nok lettere for meg å "se" bøkene når de gis ut utenlands. Når jeg er her, så er jeg også nær livet her. Og jo nærmere det private jeg går, jo vanskeligere er det for meg. Jo lenger vekk jeg kommer, jo mindre konflikt føler jeg.

At stadig flere mennesker får et nært innsyn i Knausgårds innerste sfære, er en ubehagelig tanke. Så han lar være å tenke den.

— Jeg prøver å ikke reflektere over det. Hvis jeg hadde tenkt på det, hadde jeg eksplodert. Men det er rart å være i for eksempel Belgia og snakke om veldig personlige ting. Det er både fint og litt slitsomt, sier arendalitten.

Kvalm

I januar begynner Knausgård å skrive filmmanus til debutromanen "Ute av verden". En bok som også vakte oppsikt da den kom ut. Men hovedverket hans kommer alltid til å være "Min kamp". Knausgård sier han ikke hadde noen begrep om hvor stort omfanget av prosjektet ville bli. Og hadde han visst konsekvensene, ville han aldri begynt.

— Det kostet mye, på alle måter. Hadde jeg visst hvor mye det hadde kostet, hadde jeg ikke gjort det. Bøkene slet mye på mine nære relasjoner, men også på meg selv. Det var tøft å skrive de bøkene. Det var som å gå i fengsel hver dag. De siste dagene var jeg kvalm, og jeg likte ikke meg selv særlig godt. Jeg har alltid brukt litteraturen for å komme vekk fra meg selv, men her måtte jeg grave meg ned i det. Det var slitsomt. Men: Det skal koste. Jo mer det koster, jo bedre blir det, forklarer han, og konstaterer at respons som for eksempel Fylkeskulturprisen gjør at han kan leve med utgiftene.

— Det betyr at jeg har fått lesere. Det er det alle forfattere drømmer om. Treffe folk, og bety noe for dem, sier han.

Stolt

Fylkeskulturprisen utdeles årlig av Aust-Agder fylkeskommune, som honnør for spesiell innsats for kultur i fylket. I årets begrunnelse fra fylkeskommunen heter det blant annet: "Gjennom forfatterskapet har Knausgård gjort avansert skrivekunst kjent for det brede publikum, han har engasjert til debatt, og har bidratt til å bringe stolthet og identitet til lokalsamfunnet ved at hans tilknytning er så tydelig til stede i forfatterskapet".

Knausgård mottok Arne Vinje Gunneruds skulptur "Solen IV" fra fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund på Tyholmen hotell, og sa i takketalen at det han skriver er "heimstaddikting". Ikke et negativt begrep, men et honnørord, ifølge forfatteren.

— Jeg skriver heimstaddiktning, og derfor er det fantastisk å komme hit og få pris fra Aust-Agder fylke. Jeg er stolt og glad, sa han.