VISESANG
Vonde visu.
(Oh yeah!/Universal)
Han har gått veien, Stein Torleif Bjella fra Hallingdal. Hans band, 12 Volt, ble aldri særlig store. Det løsnet litt med solodebuten «Heidersmann». Etter mange konserter land og strand i kongeriket etter den utgivelsen er det sikkert mange som har ventet med lengsel på denne oppfølgeren. Det er neppe noen som blir skuffet av det de får høre på «Vonde visu».
Nok en gang er det bare å slå fast at den frodige Hallingdal-dialekten fungerer utmerket når det handler om visesang, folk og country. Stein Torleif Bjellas vonde viser om mennesker, karakterer og skjebner som er litt fortapt og ganske så originale hekter lytteren fast umiddelbart. De litterære og sterke visene fremskaffer ikke glede og jubel. Men det er en tristesse og en melankolsk klang over dette som er uimotståelig, enten det handler om sanger som «Romantikken gjer meg sjuk», den lett slentrende og søreuropeiske «Søt harmoni» eller kontrastene i et forhold som på «Tre viku». Mange av sangene er som en liten novelle.
Stein Torleif Bjella synger ofte i førsteperson, men som med mange andre forfattere og lyrikere er det grunn til å spørre seg om det virkelig er han som er hovedpersonen. Det spiller ingen rolle. For det er bare å legge all motstand til side og kaste seg inn i dette universet med bygdefortellinger med tapere og morsomme figurer. For selv om mange av visene er vonde, har de en humor og fortellerstil som er umulig å fornekte.
Kjartan Kristiansen fra Dum Dum Boys har produsert albumet. Han spiller også på mange andre strenger sammen med Geir Sundstøl i det klangfulle lydbildet. Flere andre musikere er med på å gjøre «Vonde visu» godt. Det er bare å forsyne seg.