Medlemmer har kommet og gått, men fortsatt er navn som Robert Lamm, Bill Champlin og Jason Scheff med på laget. På denne utgivelsen er de kanskje mer pompøse og balladeorientert enn noen sinne. Låtene blir kledd med lag på lag av lyd og instrumenter, og dersom du liker svulstige og pompøse vestkyst-ballader, vil du finne noe å kose deg med her. Problemet er at melodiene og musikken er forutsigbar og klisjefylt. Du vet hele tiden hva som kommer, og dette albumet blir neppe stående som et av de beste i den fyldige Chicago-katalogen. Rune Slyngstad
Pompøst og
forutsigbart
Chicago
XXX. (Warner)