Fullsatt sal og en varm stemning av «velkommen hjem» var typisk for denne konserten i Kildens fantastiske storstue for musikk. Det ble da også ved flere anledninger poengtert av de opptredende, at det å få spille i denne salen, er et privilegium. I Den hellige skrift sies det noe om at det å bli profet i egen by, er vanskelig, enn si umulig. Rolf Løvland og hans Kristiansandsbaserte band beviste til fulle at det er en regel med helt klare unntak. Rett nok er Fionnuala Sherry definitivt irsk, og vokalisten Cathrine Iversen fra Østfold. Men resten av gjengen er solid plantet i Kristiansand og nærmeste omegn, enten som uvurderlige undervisningskrefter på Universitetet i Agder, og/eller med en formidabel karriere som utøvende musikere i nærmiljø og langt ut over det. Samtlige ble tatt imot med øredøvende applaus og ekte hjertevarme denne kvelden i Kilden.

Plutselig var de hjemme. De samlet selvsagt fullt hus. Og de gav til beste en konsert som det fulltallige publikum elsket fra første til siste tone. Det er imponerende hva Rolf Løvland og hans samarbeidspartnere har fått til siden gjennombruddet for ham som komponist med «La det swinge» i 1985 og «Nocturne» i 1995, året etter at samarbeidet med Fionnuala Sherry begynte. Åtte cd-er er det blitt, verdensomfattende turneer og salg i mangemillionersklassen har fulgte etter.

Resten er vakker musikk – er det fristende å skrive. For det er akkurat det det er. Etter halvannen time med Secret Garden føler jeg meg oljet og salvet i sjel og sinn, så alt som måtte være vrient og vanskelig, bare er en fjern erindring. Secret Garden representerer et følelsesmanipulasjonsmaskineri som makter å hensette lytteren i en tilstand av lykke, av fellesskap og av tilhørighet. Harmoni er et nøkkelord i denne sammenheng, og selvsagt finnes det motsatte begrep, disharmoni, ikke i denne kontekst.

Konserten bød på sanger fra Secret Gardens siste utgivelse, «Winter Poem» og på Grand Prix-vinneren «Nocturne» og verdenssuksessen «You raise me up», den siste en av tre sanger fremført med overbevisende bravur av Espen Grjotheim. Han kan kjapt plasseres i toppklassen av norske vokalister innen den populære sjanger. Han er formidabel.

Rolf Løvlands melodier befinner seg gjerne i det rolige, snille leiet, med forutsigbare harmonier og med populærmusikkens hang til å kopiere seg selv. Likevel har Secret Garden en slitestyrke. Det skyldes ikke minst fiolinisten Fionnuala Sherrys besettende sceneopptreden, og bandets fantastiske musikkutfoldelse. Dette er musikk på høyt nivå, det er kommersielt så det holder, det er deilig og fullstendig friksjonsfritt. Og det er herlig for mange, i meste laget for noen, og definitivt underholdning av det lettere slag. Men som sådan fungerer det til ypperste karakter. Og så var det interessant å se hvordan Kildens lysanlegg fungerte som understrekende og utfyllende tillegg til musikken i mange av sangene. Her skal det nok skje spennende ting i tiden som kommer.