Dirigent: Tore W. Aas

Bass : Jonny Sjo

Gitar: Bernt Rune Stray

Piano: Frode Mangen

Perkusjon: Torstein Lofthus

Førjulskonsertene er for alvor kommet til byen, og som vanlig går folk mann av huse for å høre kjente og kjære julesanger ispedd julefortellinger. I går kveld var det to konserter i Domkirken, anmeldelsen er skrevet etter den første av de to. Kirka var først og fremst full av venninnegjenger i alle aldere, men også andre som tydelig var ute for å kose seg med julemusikk hadde funnet veien inn i det kalde rom.

Det var for øvrig årets start på juleturneen for koret og sånn sett en debut. For dem av oss som har hørt ei juleplate med Oslo Gospelkor fra tidligere år var det likevel ikke mye nytt å høre på denne konserten,— akkurat som vi nordmenn liker det, som dirigent Tore Aas sa. Perlene kom som på ei snor i Aas' velkjente arrangement: «Glade jul», «O Come All Yea Faithful», «En stjerne skinner i natt», tidenes yndigste tolkning av «Nå vandrer fra hver en verdens krok», og videre med norske og engelske kjente sanger.

Presisjonen i koret på t- er og s-er var stort sett der, men intonasjonen var litt ujevn innimellom. Det veier de opp med bøttevis av sjarm, synkrone bevegelser og behagelig koring. Det er godt gjort av 16 korister å få til så jevn klang, og de er godt backet opp av et stødig band som kommer med sine versjoner på de kjente sangene. Da de spilte sin utgave av «Mitt hjerte alltid vanker» var det massivt og rockete, «Romjulsdrøm» er som alltid stille og forsiktig i dette korets fremføring av den.

Helhetsopplevelsen generelt var stor, lydbildet var godt selv om det mot høye tak buldret godt når trommer og bass satte an og bassgruppa i koret var litt vanskelig å oppfatte klart fra der jeg satt.

Da en utkledt korist i Lucia-drakt kunne sjarmere med lokalkunnskap om byen, slo dette selvfølgelig godt an. Latteren buldret i kirka, og det påfølgende nummeret med Kine Ludvigsens stemmeprakt fikk salen til å bryte ut i stor applaus.

En lokal tamburinist (Andreas fra Sound of Happiness) var headhuntet for å spille med på «Glory to God».

– Jeg er ikke her for å kjede meg, bare gi gass, var hans oppfordring før han på sedvanlig vis sjarmerte sangere og publikum. Dirigent Aas lurte på om publikum koste seg, og fikk stor applaus til svar.

At jula er tradisjonsrik for nordmenn er julekonsertene et godt bevis på. Vi trives med å høre de samme sangene spilt på samme vis som de siste tiårene når kvaliteten er på dette nivået.