Sjanger: Drama/Familie/Musikal
Regi: Will Gluck
Manus: Aline Brosh McKenna, Will Gluck, basert på entegneserie av Harold Grey
Skuespillere:Cameron Diaz, Jamie Foxx, Quvenzhane Wallis, Rose Byrne, Bobby Cannavale
Aldersgrense: Alle
Egnethet: Familie
Ti år gamle Annie Bennett (Quvenzhane Wallis) bor i et fosterhjem i Harlem, og drømmer om at foreldrene en dag vil komme tilbake for å hente henne. I mellomtiden gjør den bitre fostermoren, Colleen Hannigan (Cameron Diaz), livet surt for henne og de andre fosterbarna. Milliardæren Will Stacks (Jamie Foxx) jobber hardt med sin borgermesterkampanje, men så møter han Annie og alt endrer seg.
Ved å ta en historie som opprinnelig fant sted på 1930-tallet under den store depresjonen og flytte den frem til vår tid, ødelegger du mye av det som driver historien allerede der. Motivasjonen til karakterene blir vanskeligere å forstå når de egentlig ikke har så tøffe liv, og mange av sangene og scenene passer heller ikke inn i vår tid. De nye sangnumrene som er tilføyd hjelper heller ikke, og hele filmen fremstår som en dårlig Nickelodeon-produksjon.
Intensjonen med ”remaken” er tydelig og god. Hovedpersonene er afroamerikanske, musikken er ikledd ny hiphop-drakt og filmen er produsert av Jay-Z og Will Smith, men det funker bare ikke. De burde heller ha laget en helt ny historie — ikke prøvd å ”pimpe” opp noe som allerede er perfekt. Det som var en rørende historie som traff deg midt i hjertet, er nå overfladisk og intetsigende. All ”blingen” i verden kan ikke få denne versjonen til å skinne.