KRISTIANSAND: — Det verste jeg vet er lettleste bøker. Det tillater ikke barna å sveve, sier Ulf Stark.- Barn liker det som er vanskelig, som når de går på hendene opp skoletrappen. De liker utfordringer. Det virker som om voksenverdenen vil spare barna for anstrengelser, når hele deres natur bygger på at de vil anstrenge seg.Den svenske forfatteren og manusforfatteren er på Barnefilmfestivalen i Kristiansand for å forelese på skriveverkstedet og presentere filmene «Loranga, Masarin og Datarjang», og «Percy, Buffalo Bill og jeg», som han har skrevet manus til. Og nå for å snakke om barnekulturens forhold til kommersielle krefter. Egne nisjer

— Det smale skillet mellom kommersialisme og pedagogikk krymper, konstaterer Stark, som likevel ikke frykter at skandinavisk barnefilm vil bevege seg «for langt» ut i kjøpsjaget.- Jeg tror ikke skandinavisk film er noe god på å være gjennom-kommersiell. Vi kan ikke slåss mot ressursene og håndverket i amerikansk kommersiell film.For å appellere til andre land i Europa mener Stark skandinaviske filmfolk derfor må se seg om etter egne nisjer.- Jeg tror vi har et syn på barn som skiller seg litt ut fra resten av Europa, og så er det også den skandinaviske kunstfilmen som gjør seg best i utlandet. Der er det ikke «Åsa-Nisse på Mallorca», men de smale filmene som er mest kommersielle. Balansegang

Og et visst kommersielt preg synes Stark er helt naturlig.- Økonomiske beregninger er selvfølgelig viktige i en bransje der alt koster 30-40 millioner. Det blir omtrent som bilproduksjon. Du lager ikke hvilken som helst bil, påpeker manusforfatteren.- Men markedsavdelingen har fått større og større betydning, også i forlagene. Det synes jeg vi ser en tendens til. Visse sjangrer får juling.Ifølge forfatteren er status for barnefilmen i hjemlige trakter likevel ikke urovekkende, men han skulle gjerne sett flere gode manus, med rike historier og interessante utfordringer.- Om du ser internasjonalt, så lages det lite barne- og ungdomsfilm. Der tror jeg de skandinaviske landene har profilert seg, sier Stark. Dristigere

— Men iblant kan det være vanskelig å få de dype regissørene med alpelue til å lage barnefilm.Ivar Køhn, drama- og langfilmkonsulent i Norsk filmfond fremholdt på konferansen at skapere av barnefilmer må våge mer.- For å prøve å lage suksesser ut over våre egne grenser, må vi være originale og dristigere. Vi må våge å tenke større og ikke hvile i myten om vår egen fortreffelighet som barnefilmskapere.Ifølge Køhn er et av målene med konferansen å gjøre det mer stuerent å tenke salg i forbindelse med barnekultur.- Vi må våge å tenke kommersielt. Filmene blir ikke bedre fordi ingen ser dem, sier Køhn.- Om ikke vi tenker kommersielt, drukner vi i andre lands produksjoner. Vi må bli flinkere til å møtes på tvers, uavhengig av media.ingvill.dahl@fvn.no