— Det er flaut å bli intervjuet om sin egen lønn. I det hele tatt er det noe kleint over å vrenge ut hvor mye penger man tjener. Det er jo direkte frekt å spørre om hvor mye folk har i inntekt, men nå som dette stipendet er til offentlig skue så er det viktig å forklare, sier Pirolt og Perry.
Vi møter de to kunstnerne i Bygg 19 på Odderøya, midt i sentrum for den kulturelle smeltedigelen som øya har utviklet seg til å bli. Pirolt og Perry har verksted og atelier vegg i vegg, og tidligere i uka mottok begge et toårig stipend fra Bildende Kunstneres Vederlagsfond pålydende 225.000 kroner pr. år.
Kunstforskning
— Vi har merket en økt misnøye mot at kunstnere mottar stipend. Det handler jo om folk sine skattepenger. Det skulle bare mangle at folk skulle få mene noe om hvordan disse midlene disponeres. Men sugerøret går begge veier. Med det mener vi at det ikke er tvil om hva den kommersielle verden har å tjene på en sterk og uttrykksfull kunst, sier de to, og fortsetter:
— Hadde man kun forsket på det man forsto så ville forskningen vært poengløs. Det samme gjelder for kunst. Det er mye bra kunst som fungerer i en kommersiell sammenheng, men vårt inntrykk av stipendordningen er at den er med på å sikre den type kunst som i større grad er preget av forskning.
Offentlig utredning
Statens kunstnerstipend ble også tildelt denne uka, med flere sørlendinger på mottakslisten (se oversikt i faktaboks). Den siste tiden har det vært en debatt rundt kunstneres lønninger. Kulturdepartementet startet i februar en utredning om kunstpolitikkens virkemidler, der formålet er å styrke kunstnernes muligheter til å leve av kunstnerisk virksomhet.
— Vi vil vurdere tiltak som kan bidra til å styrke næringspotensialet og etterspørselsperspektivet for kunstnere. Vi ønsker å utvikle en kunstnerpolitikk som kan gi et bredere økonomisk grunnlag for kunstnere. I denne sammenhengen vil vi se på vederlag, nærings- og inntektsgrunnlag, samt stipendordninger, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.
Høyt nivå
Med stipendene i baklomma har Pirolt og Perry frihet til å gå inn i nye kunstprosjekt med økt fokus på det de gjør, uten å måtte tenke for mye på økonomi. De mener de norske kunststipendordningene er en av årsakene til at norsk kunst ligger på et såpass høyt nivå som det gjør.
— Stipendordningene betyr at når kunst blir tatt seriøst, så får du seriøst kunst. Jeg har blant annet bodd i latinamerikanske land, og der får kunstnerne ingen stimuli. Der sitter kunstnere på gata og maler suvenirer. De har masse andre ideer, men får ikke realisert dem, sier Perry, som har flyttet tilbake til Kristiansand etter mange år borte fra hjembyen.
— Her er det en skikkelig gjeng med mye kreativ kraft. Jeg kjenner folk her, og det er lett å finne linker til samarbeid. De som jobber med kunst her i byen mener alvor, sier Perry, og får støtte fra kunstnerkollega Pirolt.
Gir mye større trygghet
Nils Christian Moe-Repstad mottar Statens kunstnerstipend for etablerte kunstnere de kommende ti årene.Det betyr veldig mye. Det er først og fremst en tillitserklæring og en ære å få et slikt stipend, sier Moe-Repstad. Forfatteren var en av 33 mottakere av stipendet i år. Det består av 228.093 kroner, og tildeles for ti år av gangen, med mulighet for fornyelse i ti år.
Det gir mye større trygghet, økonomien blir bedre. Jeg kan leve et godt liv, og jeg tror det kommer bra kunst av å ha det bra, sier han. De tiårige stipendene erstatter garantiinntekten, som er under utfasing, og formålet er å lage fleksible ordninger som kommer flere kunstnere til gode.
Økonomisk usikkerhet er realiteten for veldig mange kunstnere. Langvarige stipend som sikrer en forutsigbar inntekt over tid, er derfor et viktig virkemiddel for utviklingen av kunstnerskap, sier Alfhild Skaardal, leder for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter i en pressemelding fra Kulturrådet.