Kristiansand: Klokken nærmer seg sju. Det ligger tett tåke over hustaket på Café Generalen i Ravnedalen. Vaffeltåke.Ekteparet Holman har funnet seg et bord. Det er duket for den tredje allsangkvelden i rekken av ni. Hver onsdag i sommer besøker et nytt kor den idyllisk beliggende kafeen. Holman er gjengangere.— Vi kommer tidlig for å få bord. Også koser vi oss med kaffe og deilige karbonadesmørbrød. Disse konsertene er virkelig en opplevelse, sier ekteparet.På skogsstien kommer det en strøm av mennesker. Til fots, på to hjul, med barnevogn eller støttet av stav. De kjøper seg en vaffel, finner en benk eller slår ut klappstolen. Sangfugl og primus motor for arrangementet, Gunnar Gundersen, går fra bord til bord og ønsker velkommen. Under armen har han en bunke med sanghefter til publikum. Det er godt over 200 frammøtte. Herrekor

Denne kvelden er det Jernbanekoret som skal vekke sangglede blant tilhørerne. Koret som har sin opprinnelse i NSB, fyller 50 år. Herrene stiller i nye uniformer for anledningen. De står tett i tett på den lille scenen. Sølvgrått hår stikker fram fra sangerluene og under bremmen brummer mannsrøster en kjent Ibsen-tekst: «Så stevner vi frem på ferden. Ti åpen oss ligger verden. Og derfor vi som fuglen glad, vil juble høyt i sky vårt kvad.»Gjestene har tatt fram sangheftene. Noen nynner, andre synger. Programmets første sang er akkurat i havn da uventede regndråper faller ned mellom trærne og lander på tangente til pianist Jorun Dvergsnes. Konferansier Andreas Køhn titter opp mot himmelen og rynker på nesen. - Det drypper litt, men vi stenger krana ganske snart. Jorun spiller i blinde, sier Køhn med et smil. Han nikker mot pianisten som føler seg fram til riktige tangenter under pleddet som skal beskytte mot dråpene. Et sommerkledt publikum blir sittende. Bare et refreng senere er kranen stengt som lovet. Allsang

— Nå må alle delta i koret med den vanskelige teksten la-la-la, oppfordrer konferansieren.En mosjonist løper svettende forbi kafeen. Han stopper opp et øyeblikk, ser en gyngende folkemengde som nynner til «Norge mitt Norge». Det ser ut som han skal løpe videre, men så slår han seg ned på et steingjerde langs stien.Sangfuglene fra NSB bukker for siste gang. Mosjonisten reiser seg og forsvinner mellom trærne. Arm i arm, kommer ekteparet Holman. Miriam Holman stopper opp for å klappe initiativtaker Gundersen på skulderen. - Ja, nå er det tredje gang vi er her. 92-åringen og jeg. Hun nikker mot ektemannen.Gundersen tar dem i hånden og takker for besøket.- Jeg har opplevet en meget god dag, sier Harry F. Holman. 92-åringen tar av seg luen og bukker.