En liten mann fra Kjempegravene. Han har liksom alltid vært her, rundt oss, foran oss, bak oss, på den andre siden av gata, i den andre enden av puben og på kontoret ved siden av. Dessuten begynte vi tidlig å betale for å se han og hans rare kompiser.Kontoret ved siden av?Jo, der satt hun som hadde ansvaret for å kjøpe inn binders og kulepenner og sånt. Stundom kom det rare lyder derfra. Lyder som ha ha og ho ho, noen ganger var det også mye hi hi og hø hø.For der var selger Andersen på besøk, han med selgerblikket, med selgerstemmen — ja, med hele selgersjarmen. Og aldri har vi hatt mer binders og kulepenner i redaksjonen. Dette var på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg tror vi har mye binders ennå.Dette er altså historien (sterkt forkortet utgave) om Rune Andersen som for tiden trekker nesten 10.000 mennesker til det nye showet sitt i Kristiansand. Kritikerne gir ham det optimale, terningkast seks - og publikum gir ham en velkomst som må varme ham langt inn i sjelen. Mannen fra Lund får antakelig rene popstjernekicket når han møter hyllesten fra 500 i salen, i stående applaus, i ellevill jubel over det han kan levere fra scenen.Man må ha sterk rygg for å bære slik suksess. Iallfall sterke stemmebånd. Denne historien om en suksess er samtidig historien om et langt samarbeid. Det begynte så tidlig som i 1985, året da Rune møtte Knut.I dag er de begge høyt profilerte kjendiser, Rune Andersen som entertainer, Knut Nærum som forfatter i humorsjangeren, tegneserieskaper og ikke minst en av bærebjelkene i Nytt på nytt hver fredagskveld. Men stadig er han Runes fremste kritiker og samarbeidspartner når det gjelder tekster. Knut har vært tekstansvarlig for begge Runes store show. I Hurra for Andersen er det Knut som har kvalitetssikret alt tekstmateriale. Han er uhyre kresen, sies det. Bare det beste er nesten godt nok.I 1985 innledet de samarbeidet om studentrevyen ved det som het Agder Distriktshøgskole, nå HiA. I 1987 skrev Knut tekst til Runes Åge Alexandersen-parodi som vant førstepremie på den nasjonale Revyfestivalen på Høylandet i Nord-Trøndelag. Samme år gikk startskuddet for den første av sju såkalte tanga-revyer i Kristiansand. På scenen sto de begge to - sammen med Knut Hjelmerud, sistnevnte er i dag produksjonsleder for Runes show. Tre av fire fra tanga-revyene samarbeider altså fortsatt. Det gjør de forresten også med dagens Rune-regissør, Alex Scherpf, tidligere tanga-regissør.Det var tider da selv eldre kristiansandere mente at unge Andersen til slutt kunne bli nesten like populær som Gunder Tellefsen fra de lokale hvepserevyene på 1950-tallet. Og det var for øvrig pent sagt. Veldig pent.Lærerstudenten likte altså ikke å være lærer. Selgeryrket fristet mer. Men aller mest fristet scenen, der han kunne øse av sitt overdådige talent som komiker, som imitator - og i tillegg som sanger. Kontakt med humorprogrammet Hallo i uken i NRK radio ble opprettet i 1989 - og Knut skrev Runes tekster også der.Fremdeles er Rune en av støttespillerne i dette ukentlige humorprogrammet sammen med blant andre Are Kalvø og Espen Beranek Holm, sistnevnte medvirker også på scenen i det nye showet. I denne Norges fremste humorfabrikk produseres noe av det beste innen intelligent og maktavslørende humor, et slags røntgenbilde av tilstanden i Norge, mer sant enn virkeligheten.Det er vel dette som har brakt Rune stadig fremover - samarbeidet med de dyktigste folkene i bransjen. Sammen med Are Kalvø deltok han i den store revyen Tusen år og like blid på Det Norske Teatret i 1998, og helt siden 1995 har han vært mer eller mindre fast medlem av Løgnaslaget sammen med Per Inge Torkelsen og Dag Schreiner. Neste år kommer de sammen igjen. Det som også har brakt Rune fremover er hans evne til å kunne tre tilbake.Han vet nemlig at han ikke må overeksponere seg. Folk kan fort gå lei - uansett hvor dyktig du er. Dukker du stadig opp i alle tv-kanaler og i mange tv-annonser, kan det raskt bli for mye. I det siste halvannet år har Rune klokt prioritert radiojobbing, en del firma-arrangementer og slikt mens han har finpusset på det nye, store showet.For videre fremover kunne han neppe ha kommet dersom han hadde fortsatt i velkjente spor. Hans imitasjoner av Hans Wilhelm Stenfeldt, Thorvald Stoltenberg og Tor Erling Staff var nå mer enn overmodne for utskifting. I det nye showet sier han farvel til dem - og det er ikke en dag for tidlig. Fram kommer nå en rekke nye skikkelser, en fornyelse så spenstig og overraskende at det er en fryd.Stein på stein har Rune Andersen bygd sin karriere - til han i dag står på en foreløpig topp. Det tar tid å bli god - enda mer tid for å bli blant de aller beste. Her er det ingen plutselig og kort Idol-karriere med unge mennesker som blir hausset opp til det absurde et kvarters tid, og så glemt før de får anledning til å utvikle talentet sitt.I dag er han stor. Han er kongen på alle haugene. Ikke lenger ung mann i angrepsposisjon - men den etablerte som har mye å forsvare. Spennende år venter i en stadig mer knallhard bransje som preges av terningkastenes tyranni og overproduksjon av humorister.I dag står han fjellstøtt. I morgen også. Og han har enda flere sider å spille på, falle tilbake på, dersom det skulle bli nødvendig.Verden vil jo alltid ha bruk for mer binders.