Fire forfattere, alle blant de ti innstilte til Nordisk Råds litteraturpris i år, satte hverandre stevne i Bokbyen Tvedestrand i går. Majgull Axelsson fra Sverige, nominert med romanen Den jag aldrig var, islandske Einar Káráson med romanen Storm, finlandssvenske Monika Fagerholm med Den amerikanske flickan og Karl Ove Knausgård med romanen En tid for alt — disse var det som møttes i Tvedestrand. I kveld er de samme i Gøteborg med et program som tilsvarer det som ble kjørt i Tvedestrand i går. Fortellingen i sentrum
De fire har det felles at de skriver romaner i det store formatet, omfangsrike bøker der fortellingen står i sentrum. - Ja, den episke beretningen står sterkt, sier Monika Fagerholm.- Og det er ikke så rart, for det fins jo så mange måter å fortelle på, det fins så mange ulike sorter romaner. Jeg skriver spennende berettelser. Min siste roman, Den amerikanske flickan, er en thriller, men det er en thriller på min måte. Den likner meg selv, sier den hun med et litt hemmelighetsfullt blikk. Hun arbeider med problemstillinger omkring ulike måter å leve livet på. - Vi lever så ubevisst i en rekke mønstre som vi på mange måter har overtatt fra Amerika. Jeg skriver om det grenseløse livet, og om det å lage nye, egne grenser. Så finner man også en skyld-problematikk i bøkene mine, skyld og soning, og en tanke om at det fins en nåde. Jeg er opptatt av at vi lever i handling, ikke i begreper, og også nåden må finnes i handling, sier hun og medgir at det nok fins en religiøs grunntone i bøkene hennes. - Jeg tror, men det er ikke forfatterens plikt å bekjenne, sier hun.Sammen med svenske Majgull Axelsson synes hun det å være nominert til nordisk råds litteraturpris først og fremst er en måte å bli synlig på. - Man får komme rundt og lese. Vi får komme til Tvedestrand, og det er mycket trevlig, sier de begge to. Skriver om samtiden
Majgull Axelsson har gått veien om journalistikken for å bli forfatter. Nå har hun gitt ut fire romaner. Mest kjent i Norge er Aprilheksen.- Jeg skrev reportasjer om barns vilkår i u-land, om sexhandel med barn og om drap på gatebarn i Sør-Amerika. Etter hvert opplevde jeg at jeg måtte ha en annen uttrykksmulighet enn det journalistikken gav meg. Så begynte jeg å skriver romaner. Først mente jeg at jeg skrev om fattigdom, så om maktesløshet. Men nå ser jeg at jeg skriver om samtiden og samtidens problemer. De fire fikk god anledning til å lære hverandre å kjenne, både på ettermiddagen og om kvelden etter det offentlige møtet i Tvedestrand rådhus. De er enige om at det å være nominert til Nordisk Råds litteraturpris ikke er noen konkurranse, men en fin anledning til å bli kjent for publikum, og i dette tilfellet også med hverandre.