Det er ikke mange som har noe å stille opp med når Sam Fisher drar på seg den svarte gummidressen, skrur på nattkikkerten og sniker seg ut i mørket. Dette er gutten som kan sakene sine, og i det tredje spillet i Splinter Cell-serien er alt finpusset fra forrige gang. Sam er fremdeles mannen som settes inn når politiske midler er prøvd og har feilet, og hvis han blir oppdaget er det ingen som vil vite av ham.

Tøffe arbeidsforhold, med andre ord, og du blir kastet inn i det tøffe livet som superhemmelig agent fra første stund. Her er det ikke snakk om noen rolig opplæringsdel. Når spillet begynner, befinner du deg alene på en øde strand, og du må finne ut hvordan kontrollene fungerer helt selv. Kanskje litt frustrerende for nybegynnere, men når kontrollmetoden sitter i fingrene er den optimal.

Oppdragene du sendes ut på er blant de beste i snikespill noen gang. Denne gangen er det i enda større grad opp til deg hvordan du vil komme deg forbi skurkene. Ved begynnelsen av hvert oppdrag plukker du ut utstyr basert på om du vil satse på en actionpreget spillestil eller om du bare vil snike deg rundt. Men som alltid: å løpe brølende inn med automatvåpen på flatt jern er sjelden en spesielt god løsning. Du må heller basere deg på å skyte i stykker lyspærer, gjemme deg bak en stein, kaste litt grus for å distrahere fienden, snike deg opp bak ham og slå ham ut.

Chaos Theory virker noe lettere enn de foregående spillene. Det kan virke som om Sam har trent på nærkampteknikk siden sist, for det går lettere å ta seg av fiendene uten skytevåpen. Utviklerne har heldigvis utelatt de irriterende alarmene som gjorde at du ble avslørt og måtte starte på nytt, og hele spillet er i det hele tatt mer gjennomtenkt.

Er du ute etter topphemmelig, hi-tech, beintøff, spionsnikeaction, er det ingen vei utenom, dette er det beste spillet i genren.

TORE SAND

Splinter Cell:

Chaos Theory

Ubisoft

Genre: Snike-action

Alder: 16+

Plattformer: Xbox, PC, Playstation 2, Gamecube, N-gage