På den måten har kultstatusen og kredibiliteten vokst til denne smørsangeren som sluttet å gi ut musikk i 1980. Denne samleren inneholder bra med opplysninger, og gir et bra bilde av det som Spantell holdt på med. Høydepunktene er på begynnelsen og slutten av albumet. Nemlig når Spantell gjør søt hippiepop med Happie på «Flowergirl», og når han gjør den glade nitimeslageren «Sol» i Strikk sammen med Big Hand og ASA fra Bodø. Mellom disse blir det for mange overarrangerte og vasne balladetolkninger av amerikanske hits. Dette er sikkert likevel en koselig mimretime for noen. De som ikke fikk med seg Dag Spantell da han var på topp på 70-tallet, gikk ikke glipp av noe særlig. Norsk pop hadde langt mer spennende aktører enn dette.
Rune Slyngstad