For å se videoen må du ha programmet Windows Media Player. KRISTIANSAND: — Å fy så god du er! Jeg så deg da du opptrådte på Leopold, og da drømte jeg om deg hele natta, utbryter Kjellaug Rysstad idet hun får se Åsmund Grytdal dukke opp på backstageloftet på Bragdøya. Kjellaug driver trakteringen av bandene som opptrer, slik hun har gjort i alle år på Bragdøya Blues, og hun er ikke redd for å la musikantene høre hva hun synes. Nå er det Åsmund Grytdal og Ritas Lolitas som får så mye mat, drikke og skamskryt som de bare makter å fordøye. De har nettopp kommet inn etter å ha spilt til dans og leven for de etter hvert snaut tusen menneskene som møtte opp på Bragdøya Blues lørdag.

På sin fjerde Bragdøyajobb, gjennomførte Ritas Lolitas konserten i rutinert, humørfylt driv. Litt verre var det for en lettere vettskremt gjestegitarist Grytdal.

- Jeg var så nervøs

— Jeg var så nervøs. Det svartnet for meg på den andre låten, sier en lettet nittenåring etterpå. Det var tydeligvis mer enn publikum la merke til. Åsmund fra Søgne ble nemlig tatt imot som en frelser der han sendte en mitraljøseild av lynkjappe bluesriff over tettpakkede svaberg. På toppen av det hele ser han like kul ut som han låter. Derfor står bluesklubbens godt voksne stormtropper foran scenen med stjerner i øynene og spasmer i kroppen. I en musikksjanger som gjerne strever med rekrutteringen, blir en fyr som Åsmund tatt imot som en nyfunnet messiaskandidat.

— Det var naboene mine Guttorm og Shirley Nilsen som hørte meg spille, og de fikk meg til å spille på Blå Agenda på Leopold, sier Åsmund.

— Han blåste jo bare huet av oss da han kom på øvingen med oss. Tenk at han har sittet på rommet og hørt på Elmore James og så kommer han ut og er så god, sier Ritas Lolitas-vokalist Harald Solaas.

— Forbilder? Muddy Waters og Hound Dog Taylor, sier Åsmund uten å nøle.

Bak scenen blir han gratulert av rutinerte og imponerte medgitarister som Johnny Augland og Kjetil Grande.

— Og dette er bare ei skisse av hvor god han KAN bli, sier Augland etter at Grytdal har tatt med seg brusflaska og gått.

Imens ute på brygga, tråkkes dansen spenstig til Seatsniffers fra Belgia. To som er ivrige er Lisa Hansen og Vidar Uleberg.

— Jeg har vært her helt siden starten, og første gangen var det mye skumlere da vi dansa der borte på den vesle brygga. Da var det noen som dansa seg i sjøen, sier Lisa.

Med alle båtene som ligger fortøyd skal det litt til at noen danser seg til sjøs fra Bragdøya Blues 2005. Quart for førtiser

Etter hvert som mørket siger nedover fuglefjellet hvor folket sitter stablet med ølbokser og vinflasker, og etter hvert som det blir stadig mer folksomt på plattingen, kan det slå deg at dette er Quart for førtiser. Men bortsett fra at det drikkes og at her er musikk og mye folk, er ikke likhetene så mange. På Quart danser nesten ingen, mens på Bragdøya utøves danseformen swing i alle avarter fra «svart mamba» til «vaggestaur». Noen virvler høykonsentrerte og spenstige omkring som om det gjaldt en konkurranse, mens andre tråkker rundt med de kalde hendene pinlig plantet innenfor klærne på partneren.

Av og til trengs det imidlertid en pitstop, og i matbua går det unna både burger og annet.

— Vi har solgt svele fra 30 liter røre i kveld, opplyser Olin Flatset som svinger svelespaden.

— Har dere ei til, sier en sulten mann som påstår at han heter både Pål og Kjell.

— Skal du ha enda mer? Ja, denne har vi spart til deg, sier Olin og gir «Pål Kjell» den siste svela. På tide med ei ny femlitersbøtte med røre.

Klokka er blitt ti over elleve, og folk som sitter rundt plattingen kikker vantro opp mens de rekker ut nevene.

Jo, det har begynt å regne! Eksodusen til båtene starter øyeblikkelig, og Fædrelandsvennen hiver seg på. Ikke godt å si hvor mange som holdt ut til siste låten da hovedattraksjonen Paul Lamb spilte. De ivrigste er imidlertid så godt i gang at de neppe ville stoppet om det så hadde begynt å snø.