Overbevisende roman om en familie som rammes av selvmord.Måten døden er til stede i livet vårt er et eksistensielt tema som har funnet sitt evige uttrykk i hele vår kultur. Enten vi søker å fortrenge tanken på livets sluttpunkt eller forsone oss med det, vil vi alltid forholde oss til dødsøyeblikket siden det uunngåelig inntreffer enten en selv eller andre. Når et dødsfall er selvforskyldt, er imidlertid opplevelsen av tap og sorg i nær familie en erfaring som ofte vil vedvare i en livslang bearbeidingsprosess. En slik prosess har debutanten Øyvind Vågnes (f. 1972) skildret i sin roman Ingen skal sove i natt. I romanen møter vi en familie som rammes av et selvmord da den alkoholiserte faren ikke holder ut sitt eget ulykkelige liv etter at hans kone har forlatt ham og som like etter tar livet av selv. De resterende familiemedlemmene etterlates derfor med en stor usikkerhet som de selv må avklare og forsone seg med. En fellesnevner for de tre etterlatte er at de går hver sin vei etter tragedien. Moren reiser tilbake til de irske Aran-øyene, sønnen drar på reise verden rundt etter et mislykket kjærlighetsforhold, mens datteren Inger holder seg i Norge og utdanner seg til sykesøster. Ved å følge dem gjennom ulike stadier får vi innsikt i hvordan farsfiguren fortsetter å være nærværende med sitt konstante fravær. Likevel makter de etter en tid å sette sin sorg i et perspektiv. Et slikt perspektiv utvikler seg hovedsakelig i møter med andre mennesker og i øyeblikkserkjennelser hvor de innser at de ikke har noen mulighet til å endre fortiden. På denne måten unngår denne romanen å fremstille en tapsopplevelse som utelukkende uhelbredelig og selvødeleggende. En teknikk for å bearbeide tap er å gjenfortelle sin egen historie overfor andre, og det er nettopp en slik dialogisk situasjon som er en styrke og hovedpilar i denne romanen. I hendelsesforløpet finner slike møter og samtaler som regel sted da familiemedlemmene krysser spor med venner, bekjente og ukjente som utfordrer deres ensomhet. Disse episodene blir gjenfortalt fra en rekke synsvinkler hvor hovedsakelig sønnen, datteren og moren i familien blir referert til i 3. person eller eventuelt berettet om i jeg-form. De ukronologisk ordnede kapitlene i denne romanen likner i mange tilfeller på små noveller, siden enkelte av dem gir tilgang til separate hendelser som ofte kan stå uavhengig av de resterende. Dette gir romanen et fragmentarisk preg som underbygger den komplekse dybden som disse karakterenes skjebne faktisk representerer. Men på samme måte kan karakterene drive for langt fra hverandre i slik oppsplittet fortellerstruktur. I denne romanen behersker imidlertid forfatteren en slik balansegang. Selv om karakterene er alene med å konfrontere sitt tap, beveger de seg alle mot samme mål. Denne dobbelte bevegelsen mellom ensomhet og felles søken gir denne romanen en overbevisende spennvidde som tilbyr et komplekst bilde av hvordan mennesker makter å møte livet som venter etter døden.BOKForfatter: Øyvind VågnesTittel: INGEN SKAL SOVE I NATTRomanForlag: TidenKim Bredesen