SØGNE: — Det er egentlig et under at skolen eksisterer fremdeles. For det første er det sterkt at den overlevde motstanden fra de kristne pietistene og nedleggingstruslene på 1920-tallet. For det andre er det absolutt et under at den overlevde brannen i 1967, sier Konrad Opdahl.Han og hans kone Ingeborg er redaktører av jubileumsboka. De har vært ved Agder Folkehøgskole i Søgne siden 1986. Konrad Opdahl var først musikklærer, siden rektor til han gikk for aldersgrensen i 2001. Ingeborg Opdahl jobbet i mange år i administrasjonen på Agder Distriktshøgskole, senere HiA.- Men den som er gift med en folkehøyskolelærer blir nødvendigvis også en del av skolen, sier hun. Utgis av Fædrelandsvennen
Tirsdag kom boken fra trykkeriet. Utgiver er Fædrelandsvennen. Det er blitt en bok på 285 sider med tittelen «Trods mørkets harme - Vår skole stå! Med Agder folkehøyskole gjennom 120 år - 1885-2005».- Det kunne ikke bli en tradisjonell skolehistorie av den enkle grunn at alt historisk materiale gikk tapt i den store brannen i 1967, da den ærverdige skolebygningen på Tangvall ble flammenes rov, forteller Konrad Opdahl.- Derfor valgte vi å lage en annerledes bok, mer som en tema- og debattbok med mange bidragsytere, forteller han.Spørsmålet om å lage bok om skolen fikk han da han sluttet som rektor i 2001. Det første som måtte gjøres var å undersøke om det i det hele tatt var mulig. Da arbeidet begynte, viste det seg å komme for en dag svært mye interessant stoff, blant annet i Lister og Mandals amts protokoller som oppbevares i fylkesarkivet. Kamp mot pietismen
— En god del av skolens historie handler om kampen mot «den kulturfjerne pietisme» som det heter hos en av skolens fedre. Det var Tomas Torsvik, redaktør av Fædrelandsvennen, som startet skolen i 1885, i ei stue på gården Strømme i Randesund. Han oppnådde ikke å få amts-støtte, og opplevde at skolen ble kalt «en helvetes anstalt» av motstanderne, forteller Opdahl.Skolen ble i Randesund bare ett år. Så flyttet den til Lista og senere Farsund, fram til 1890, og da ga Tomas Torsvik opp. Fra 1901 til 1907 het den Agders folkehøyskole, og i 1910 flyttet Severin og Marie Kvaale virksomheten til Hægeland. Fra 1918 har Søgne vært vertskommune for skolen, og det flotte skolebygget på Tangvall sto ferdig den dagen første verdenskrig sluttet, 11. november 1918. Møtte motvilje
Severin Kvaale var rektor fra 1910 til 1940. I den tiden ble skolen foreslått nedlagt av amts-tinget, både i 1923 og 1926. Begrunnelsen var dårlig økonomi, men bak dette skjulte seg også en intens motvilje mot den frilynte folkehøyskoletanken, noe som særlig kom til uttrykk fra ordførere vest i Vest-Agder.- Å oppdage hva folkehøyskolen var, slik disse gründerne skapte den, og å se hvor fantastisk de måtte jobbe både for å komme i gang og for å kunne fortsette, det har vært svært spennende å oppdage under arbeidet med boka, sier Konrad Opdahl.I 1940 ble Gunnar Lande tilsatt, men han begynte ikke å fungere som rektor før etter krigen. Han var rektor like til 1964 og var en av venstrehøvdingene sammen med Johannes Seland i Fædrelandsvennen og Stortingsmann Røyseland, forteller Opdahl.Familiene til både Kvaale og Lande har bidratt til bokens tilblivelse, blant annet hadde familien Lande tatt vare på Gunnar Landes mange notater fra årene på folkehøyskolen.Severin Kvaales sønn, Dagfinn, var rektor da skolen brant i 1967.- Det er i stor grad hans fortjeneste at skolen overlevde brannen. Først etablerte de seg på Møvik (1967-73), inntil det nye skolebygget var på plass i Stokkelandsskogen mellom Langenes og Åros her i Søgne, forteller bokredaktørene. Studentopprør
— Det var stor turbulens både på og rundt skolen på 1970-tallet også?- Ja, og det endte med at Dagfinn Kvaale måtte søke avskjed i 1977.- Hva var det som gikk galt?- Det var nok en mangel på fast styring kombinert med studentopprør og ungdomsopprør. Rektor Kvaale ønsket å gi elevene selvstyre, noe som viste seg å være vanskelig å gjennomføre til tross for at skolen hadde fenomenale lærere. Men ingen av lærerne var i utgangspunktet folkehøyskolefolk, og elevene var svært radikale, forteller Konrad Opdahl.Blant bokas forfattere er Sturla Ertzeid, Andreas Hompland, Jan Kløvstad, Pål Repstad, Sigmund Kvaløy Setreng og Jens Vetland. I tillegg er det også mange ansatte og elever, både tidligere og nåværende, og Søgne-folk, som har bidratt til bredden i boka.