KRISTIANSAND: Men borgermesteren bryter sitt løfte og rottefangeren får ingen belønning. Men en natt dukker han opp igjen, denne gangen for å spille for barna.

Denne velkjente fortellinga om rottefangeren fra Hameln er faktisk representert under festivalen med to ulike versjoner. Den første er det engelske Melvyn Rawlinson som står for. Og når vi møter byen er vi nærmest henført i tivolistemning med lirekassemusikk i bakgrunnen, og en snippkjolekledd forteller og dukkefører med flosshatt som leder oss inn i dramatikken på sin miniatyrscene i forgrunnen. Ballonger på snor henger fast til scenen, og opp går dørene og vi ser idyllen i Hamenl som for anledningen er laget av treklosser. Selve handlingen utspiller seg på toppen av miniatyrscenen der hanskedukker opptrer. Det er ingen nervepirrende forestilling vi tar del i, Rawlinson har i stedet satset på at selve historien i seg selv er dramatisk nok. Det gjør han klokt i, midt i vår moderne og travle verden. Denne tradisjonelle forestillingen byr nemlig på en mengde sjarm, og en humor som går like godt hjem hos voksne som barn. Han er profesjonell til tusen, og de små innslagene av spilledåser og stjernehimmel som lyser opp for månen, er vakkert og nært, og fortellerens evne til å trekke publikum med i forestillingen gjør den personlig. Jeg tror likevel at forestillingen ikke har så mye appell til barn over ni år, det blir litt barnslig for dem. Men for de yngre barna og oss voksne er den derimot helt fin. "Pied Piper of Hamelin — Rottefangeren fra Hameln"

Professor Popup's Puppet Theatre, England

Konsept, manus og fremføring: Melvyn Rawlinson Randi Berge Svendsen