"VELKOMMEN I NORSK DUSTEFORBUND, herved inntredes SØRF og medlemskap er innvilget" , skrev Terje Dragseth på Facebook onsdag.
Han hadde lest Fædrelandsvennens artikkel om Sørfs søknadsskrivekurs for musikere. Her står Sørf-sjef Kjetil Nordhus fram sammen med prosjektleder Solveig Knudsen og inviterer musikere på Sørlandet til kursserien Søknadsskolen denne høsten.
Dette fikk musiker, forfatter og filmskaper Terje Dragseth (58) til å se rødt på Facebook:
Svar på tiltale
"ROCK AND ROLL ER NÆRING. I Fædrelandsvennen står SØRF fram med følgende uttalelser (en gang i tidenes morgen var det musikk vi snakket om, et riff, talent, mot, vilje, og atter musikk)"
"Sørf vil lage søknadsskrivekurs for elevene ved videregående skole, SLIK AT DE SKAL LYKKES SOM MUSIKERE!!!!???? Skrivekurset har "åtte moduler beregnet for musikere på ulike nivåer" (allerede her står jeg av, hvems språk er dette?) . Hvem har tenkt ut dette mon tro? Et geni? En musiker? Nei, en byråkrat, som elsker sitt arbeid."
Lærer å skrive søknader
I den over 50 innlegg lange diskusjonen som oppstod på Facebook, får Terje Dragseth svar fra navn som Cornelius Jakhelln, Even Øygarden (Tenderleaves), Erik Honoré (Punkt), Pål Hetland og Mads Hatlevik. Få av debattantene er enige med ham, og noe av motbøren går ut på at han jo selv mottar offentlig støtte blant annet til bandet I Sing My Body Electric.
— Javisst gjør jeg det. Jeg er helt for at det skal gis støtte til kultur.
Anarkister passiviseres
— Men hvorfor er det da galt av Sørf å lage dette kurset?
— Hvem har bestemt at søknadene skal være så vanskelige?! Dette er noe jeg kjenner fra filmbransjen, og til enkelte EU-fond finnes det søknadspapirer med hundre sider. Med dette gjør Sørf seg til første ledd i formateringen av musikken. Kunsten er den siste skansen, og dette søknadshelvetet mener jeg er en del av kontrollregisteret for å få kontroll over folks måte å tenke på. Band med anarkistisk utgangspunkt passiviseres til å passe inn i en mal for å lykkes. De blir designet, formaterte og "brandet" til å bli skikkelige, tekkelige og ufarlige. Det uforutsigelige og farlige ved kunsten fjernes.
— Er ikke dette en litt paranoid tankegang?
— Nei. Dette er kjensgjerninger alle kjenner til. Gir du deg systemet helt og fullt, i vold mister du særpreget. Ta for eksempel Kaizers Orchestra. De har oppfylt malen til punkt og prikke, og har blitt en kjempesuksess. Men når var de sist spennende, spør Dragseth retorisk.
For dårlig skrevet?
Selv mottok han nylig 12.000 kroner i støtte fra kommunens Sørf-administrerte "rockemillion" til å dra på Danmarks-turné med I Sing My Body Electric.
— Jeg er glad for det altså, men vi søkte om 80.000 kroner. Hvor lenge varer 12.000 kroner for fire mann på turné?
— Var søknaden for dårlig skrevet?
— Det kan den ikke ha vært, for den var skrevet av Karmakosmetix, som jo skal holde dette kurset for Sørf. Vi fikk beskjed om at det ikke var mer penger.
— Så du vil ha større fond, men ingen kurs til å lære å søke fra dem?
— Det koster jo penger å lage disse kursene, sier Terje Dragseth.
- Bærer preg av mangel på seriøsitet
— Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i virkeligheten Terje Dragseth beskriver, og jeg synes dette angrepet bærer preg av mangel på seriøsitet, sier Sørf-sjef Kjetil Nordhus.- Terje er en viktig figur i musikklivet i Kristiansand, og han har en grad av kompromissløshet som vi trenger. Men denne ideen om at vi gjør oss til et redskap for noen, stiller jeg meg likevel ganske uforstående til. Det han sier får stå for hans egen regning. Å gå på kurset er helt frivillig, og jeg har ikke tenkt å bruke noe mer energi på dette utspillet nå, sier Nordhus.
Onsdag brukte han imidlertid litt mer energi, da han blant annet skrev følgende på Terje Dragseths Facebook-vegg:
"Det må kunne gå an å ha to tanker i hodet her, for det er da ingen som prater om at man skal skrive søknader i stedet for å jobbe med sitt kunstneriske uttrykk her. Aller viktigst for å oppnå suksess er så klart det kunstneriske produktet. Men for å gi muligheten til å oppnå gleden og tilfredsstillelsen ved å formidle sitt produkt til omverden, har Norge over en periode laget økonomiske ordninger for at de med godt nok kunstnerisk produkt skal kunne klare dette, blant annet gjennom søknadsbaserte ordninger."
- Litt urettferdig angrep på Sørf
— De fleste dyktige kunstnere er jo surrehuer. Det er ikke til å stikke under en stol, og derfor trenger de hjelp til å klare å skrive søknader, sier Even Øygarden. Vokalisten fra Tenderleaves var en av dem som engasjerte seg i Facebook-debatten som oppstod rundt Sørfs søknadsskrivekurs onsdag. Han synes Sørfs kurs i søknadsskriving er et godt tiltak. "Det er kjempelett å latterliggjøre SØRF her Terje. Det er ikke rocknroll å skrive søknader. Men om mange trives best med å være kreativ og lage musikk, er det jo ikke nødvendigvis så lett å tjene penger på det? Hvis jeg kan velge mellom å jobbe i en sjeledrepende drittjobb som suger all energi ut av meg for å få det til å gå rundt, eller sette av en dag til å skrive søknader, er valget enkelt."
— Jeg følte nok Terjes angrep var litt urettferdig på Sørf og den jobben de gjør. Samtidig er jeg enig i at det er noe herk dersom det oppstår en omfattende infrastruktur som holder liv i kunst som egentlig ikke har livets rett. Det er ikke sikkert det er de "riktige" kunstnerne som er de beste søknadsskriverne, og derfor kan det være nyttig med et slikt kurs, sier Even Øygarden.
- Bakstreversk argumentasjon
— Dette er en feil og tendensiøs måte å angripe problemstillingen på, sier Cornelius Jakhelln. Forfatteren og musikeren er ikke enig i Terje Dragseths angrep på Sørf:- Ting er veldig mye annerledes i dag enn for 20 år siden. Ungdommen er mye smartere nå. Skal du i dag inn i en musikkbransje hvor det ikke er noen inntjening ved salg av musikk, ja da er den eneste inntektskilden nettopp offentlig støtte, sier Jakhelln.
— Da vi begynte med Solefald for 20 år siden, spilte vi inn musikken i et gammelt fjøs, og vi solgte 300 eksemplarer av den første demoen. De fire følgende platene solgte 5000 eksemplarer hver, og dette var akkurat nok til at vi gikk i balanse. Derfor trengte vi aldri støtte. Dette er helt annerledes i dag, hvor mange svever i den villfarelsen at musikk skal være gratis mens brød skal koste penger, sier Jakhelln.
Han medgir at også han ser med nostalgi på tiden da musikere gjorde alt selv uten å trenge noen hjelp utenfra:
— Det var veldig moro, men tidene har forandret seg. Derfor blir det reaksjonært og bakstreversk å argumentere som Terje Dragseth gjør, sier Jakhelln.