KRISTIANSAND: Det var den litterære nyheten forfatter Paal-Helge Haugen slapp da han lørdag ettermiddag serverte blodferske utdrag fra den ennå ikke publiserte boken.

"Små og mellomstore nordmenn i det 20. hundreåret" heter det som Haugen varsler vil bli en temmelig tjukk bok.

— Da jeg var et lite menneske som reiste meg og kikket inn i bokhyllene kunne jeg se at de inneholdt utrolig mange bøker om store nordmenn, - Nansen, Amundsen, Bjørnson, Christian Michelsen. Siden har jeg tenkt – hva med alle de andre? Før eller senere ville jeg skrive en bok om disse, sa Haugen til en lydhør forsamling som hadde benket seg til "Lyrisk tapas" på Sørlandets Kunstmuseum.

ÅRETS FØRSTE: Avdelingsleder Irene Gressli Haugen (til h.) i Norsk Forfattersentrum Sørlandet ønsket Paal-Helge Haugen velkommen til årets første "Lyrisk tapas". Senere i mars kommer Kjersti Annesdatter Skomsvold og Frode Grytten. Foto: Torstein Øen

— Problemet er at det finnes så usannsynlig mange små og mellomstore nordmenn. Det bare øker og øker, og vil jo ingen ende ta, smilte forfatteren, men kunne røpe at han har klart å holde antallet personer på et sted mellom 80 og 90. ## Skjebner i stabel

Sjangermessig varierer verket voldsomt:

— Den ene historien er bare en handleliste, og den korteste inneholder bare tittelen. Så er det noen lange og dramatiske fortellinger, og noen relativt rolige. Men alle små og mellomstore liv har sin dramatikk, selv om det ikke er synlig for andre, sa Haugen, og sendte en lengtende tanke til den gamle telefonkatalogen:

— Det var en vidunderlig bok som nå er død, og det er fryktelig. Nå har vi det utmerkede brettet, men søker vi etter et telefonnummer der, finner vi bare den ene personen. Enda et sted der vi er blitt helt isolerte, sukket forfatteren, og tenkte på alle de skjebnene man kunne finne stablet oppå hverandre i telefonkatalogen:

— En liten bygd i Aust-Agder kunne ha 352 skjebner som alle var verd sin egen bok!

Men en enkeltskjebne i Drangedal i Telemark har i alle fall fått plass i Haugens kommende verk. "Drangedal 75 m.o.h" heter den vesle historien om 14 år gamle Stein Åberg som aner at den faste grunnen han går på 75 meter over havet er en illusjon.

En mystisk flakong

Den leste Paal-Helge Haugen for publikum etter først å ha trollbundet salen med den nokså lange fortellingen om bistandsarbeideren Ivan Høgset, født i 1940, og hans eksil-russiske onkel Oleg Bitov. "Det homeopatiske luftprinsipp" har han kalt historien om nevøen som i sin onkels dødsbo finner en flakong inneholdende intet mindre enn Jesu pust. Den har Oleg stjålet fra relikviesamlingen til klosterbiblioteket i Achen, og ber i et brev nevøen om å gjøre den onde handling god igjen.

Hvordan det går, skal vi ikke røpe her, og forfatteren selv vil ikke røpe om fortellingen er sann:

— Tre av kapitlene i boken er autentiske, resten er dikting. Jeg har gravd i, og fått lov til å bruke, tre faktiske historier, sier han til Fædrelandsvennen.

— Hvilke er sanne?

— Nei, det vil jeg ikke si. Det eneste tipset jeg har er at det gjerne er de historiene som virker mest usannsynlige som er sanne. Det forteller jo litt om livet det, smiler han.

Alle har en hemmelighet

Men han kan røpe at han har med et bredt og representativt utvalg av små og mellomstore mennesker fra forrige århundre med i boken:

— Den yngste er en nyfødt baby som ble født like før tusenårsskiftet, den eldste er født på 1860-tallet. Ellers har jeg med de første pakistanske innvandrere, gamle, unge, kvinner og menn. Alle må med, det er jo Norge det. Noen er kloke, noen er gale, og alle har en hemmelighet, sier Haugen.

Samtidig som de små og mellomstore nordmenn er i ferd med å finne sine plasser mellom to permer, er Haugen selv travelt opptatt på flere fronter. Han skriver både libretto til en ny opera basert på Fartein Valens liv som får premiere i april neste år, og finpusser på "A. - ein skuggeopera" som han skapte sammen med Cecilie Ore i 2001, og som i november skal settes opp i England. I tillegg skal et par av hans bøker gis ut i USA og Canada til høsten.

Når verket om de ikke så veldige store nordmennene går i trykken, vet han ikke ennå:

— Nei, den som visste det. Men det blir en feit bok når den endelig blir gitt ut!