Veien hjem

Hans mor insisterer på at de gamle begravelsesritualene skal overholdes, de har ikke vært brukt siden kulturrevolusjonen trådte i kraft. Da han står ansikt til ansikt med morens vilje og følelser, kommer han til å gjenoppleve moren og farens kjærlighetshistorie. Hele landsbyen vet om den, de var det første par i landsbyen som giftet seg av forelskelse, alle andre ekteskap var arrangerte. Det er en øm og meget poetisk film blitt. Zhang Yimou er fremfor noen annen koloristen i moderne film. Og billedmaleriene ved sammen med den fintklingende rytmen og nærgranskingene av ansikter og følelsesuttrykk, gjør at dette funkler og skinner. Regissør Zhang Yimou (han har bak seg billedsmukke kjærlighetsfortellinger som bl.a. "Ju Dou", "Bak den røde lykten" "Å leve") dveler ofte lenge og omhyggelig med skuespillerinnen Sun Hongleiu (hun tolker moren som ung). Hun er hans kone i det virkelige liv, og hun er et friskt oppkomme av naturlig ynde, men også en meget formbevisst skuespiller, med nyanser så fine som ringer i vann. Men selv om dette klart kan "leses" som en tidløs fabel om både ung og gammel kjærlighet, makter også filmen å si oss vesentligheter ved Kina både for førti, femti år siden og i dag. Kjærligheten utspilles mot et helt konkret og tydelig bakteppe — mesterlig utført! VEIEN HJEM

Kina 1999

Regi: Zhang Yimou.

Skuespillere: Zhang Ziyi. Sun Honglei. Zheng Hao. Zhao Yuelin. Chang Guifa.