— Jeg ønsker å kjøre dette bandet langt. Helt til topps, sier Terje Dragseth.
Han er anerkjent og kritikerrost. Som poet. Forfatter. Regissør. Kall ham gjerne multikunstner. Men ikke tro at I Sing My Body Electric er et sideprosjekt han svinger innom når han har tid. Dette er viktig for ham.
— Veldig viktig. Jeg vil spille overalt med dette bandet, og det synes jeg det har potensial til, sier han.
Dobbelplate
Når vi besøker ISMBE-verkstedet er det en ny låt som durer ut fra studio. «In the Woods» er tung og mørk. Med en heftig basslinje, en gråtende gitar og Dragseths gåtefulle stemme som beveger seg inn i skogen.
Dragseths medkomponist og produsent Rune Tengs kaller låtene for teaterstykker. Det handler om stemninger.
Sing My Body Electric er et todelt prosjekt. Den ene delen består av Dragseth og Tengs, som holder til her, i verkstedet på Odderøya. Den andre er Dragseth og fullt band, som handler mer om jamming, improvisasjon og livespilling.
Dragseth og Tengs har nylig gitt ut «Z N Z», et dobbeltalbum som inneholder et knippe låter som først ble utgitt digitalt i fjor og noen helt nye sanger. Kristiansanderen spiller alle mulige instrumenter, selv om han hevder at han egentlig ikke kan det.— Det er «learning by doing». Jeg tør å prøve. Og jeg har så mange flinke folk rundt meg at jeg føler meg trygg.
— Også som vokalist?
— Jeg har alltid vært trygg på meg selv som oppleser, og jeg er mer trygg enn noen gang som vokalist. Men altså, rocken har aldri handlet om å «kunne synge», det handler om å skape en intensitet og et uttrykk. Hvis du kan synge går du heller på konservatoriet.
Teater
Dragseth sier han har referanser fra hele musikkhistorien, men hovedsakelig fra 60- og 70-tallet. Rune Tengs kjenner vi fra Flying Crap og forbindes først og fremst med punk. Og et sted inni der møtes de to. Til eksperimentering.
— Vi prøver å finne de øyeblikkene som gir gåsehud, som gjør at man faller inn i en transe. En transe av lyd, sier Tengs.
Og Dragseth samtykker. Han henviser til navnet på bandet.
— Det vi ønsker er å skape vibrasjoner og strømninger i lufta som gjør folk elektriske. Og når du er elektrisk, da lever du, sier han.
Kreativt
Parallelt med utgivelsen av «Z N Z», gir Dragseth og ISMBE ut plata «Obstacles Hitchhike in Japan» med John Nikolaisen, Nils Olav Drivdal, Frode «Lyd» Nielsen og Mads Hatlevik.
— Det som gjør musikken så viktig for meg er at det er et samarbeidsprosjekt. Jeg synes den kreativiteten som oppstår mellom oss er enestående. Og den blir bare sterkere og sterkere, sier Dragseth. Han mener den kollektive tilnærmingen til musikk er en kjærkommen avkobling fra andre, mer «ensomme» prosesser.
— Det er en annen dynamikk enn det andre jeg driver med. Så kan jeg gå hjem til mitt lønnkammer etterpå, og pusle med poesi eller hva det måtte være. Det å få kommunisere på et kunstnerisk nivå med andre er veldig spennende. Jeg får masse igjen av de andre, og forhåpentligvis kan jeg gi dem noe også.
Monumentale lydbilder