_Kristiansand Symfoniorkester
Dirigent: Terje Boye Hansen
Solister: Eir Inderhaug, sopran, Olle Persson, baryton
Kilden, konsertsalen_
Det er nesten synd å røpe ekstranummeret siden det fremdeles er flere konserter igjen av KSOs «Nyttårskonserten 2015», men vanskelig å la være siden det kanskje var kveldens absolutte høydepunkt? Gled dere, dere som skal på konsert fredag eller lørdag, til å høre Freddy Mercurys hymne «Barcelona» fra 1987 som ble OL-hymne i Barcelona i 1992. Her gjøres den av to solister som, ganske riktig i følge Boye Hansen, likner svært lite på de to originale.
- Alt må ta slutt en gang
Men hva stemmeprakt angår er jeg tilbøyelig til å si at nærværende versjon er like overveldende som originalen. Eir Inderhaug gjør bruk av sin egen indre skuespiller, breier ut armene og prøver, så liten og nett som hun er, å gi oss illusjon av Montserrat Caballés kroppsvolum. Stemme har hun så det holder, og dermed matcher hun meget vel den svenske barytonsangeren Olle Persson, som slett ikke behøver å gjøre seg til for å matche salig Freddy Mercury.Til alt overmål kom denne Barcelona-sangen rett etter «You’ll never walk alone», med de samme to solistene og et KSO i nyttårshumør, og en Terje Boye Hansen i velkjent stil. Vi satt der alle sammen og var så løftet, så fulle av nytelse og takksigelse, ja, og så kom Barcelona. Er det rart det ble godt nyttår for noen og enhver.
Jeg må innrømme at jeg var fryktelig bekymret i konsertens første kvarter, etter den fyrige åpningen med Flaggermusen-ouverturen. Da kom nemlig orkesterdirektør Stefan Sköld på scenen for å ønske velkommen. Og det gikk greit. Så kom borgermester Grundekjøn, ja, han ble presentert som det. Han skulle takke Boye Hansen og overrekke den kommunale vase. Boye ble dermed innlemmet i den kommunale vaseklubben. Dette blir litt gammelmodig, tenkte jeg. Men så: Inn feier den vidunderlige Eir Inderhaug og overtar hele showet. Og uten å ha informert overborgermesteren utnevner hun ham til statist og altså til Marquis og gjør «Latter-arien» fra Flaggermusen til kveldens første store høydepunkt. Ordføreren kom også godt ut av rollen.
Konserten var for øvrig en herlig miks av kjent og mindre kjent, svisker med rot i Wien, Paris, London og New York, alt sammen velspilt og underholdende. Det var en nyttårskonsert som løftet sinnet, som frydet øret og som gledet øyet. Og vel, det kom enda et ekstranummer — he he.