Fredag i forrige uke sa Kyander til Fædrelandsvennen at kunstmuseet har forandret seg mer under hans ledelse det siste året enn det har gjort de siste fem-ti årene til sammen.

Pontus Kyanders positive egenattest kommer etter at det ble klart at han forlater Kristiansand for å begynne i ny direktørjobb ved Trondheim Kunstmuseum.

– Jeg reagerer på vegne av kunstmuseet. En leder skal ikke forsøke å ta en posisjon på den måten han gjør, sier en nokså forundret Erlend Høyersten til Fædrelandsvennen. Høyersten ble selv ansatt som formidler ved SKMU i desember 2000, og var direktør fra 2004 til 2009, altså hele den perioden Kyander refererer til.

Kyander sa også til avisen at han med sommerens gigantmønstring «Screaming from the Mountain» vil vise at «et museum som ligger i provinsen ikke trenger å være et provinsmuseum.»

– Underforstått i det ligger det en påstand om at det tidligere var et provinsmuseum. Kyanders uttalelser viser at han ikke har forstått hvilket museum han kom til, fortsetter Høyersten som nå er direktør for Kunstmuseene i Bergen, et av Nordens største kunstmuseer.

Høy stjerne

– Sørlandets Kunstmuseum hadde en høy stjerne da Kyander kom i 2010. Det var etablert som et av de viktigste visningssteder for samtidskunst i Norge, og hadde allerede en lang praksis med å orientere seg ut mot verden. Det ser man ved å ta en titt på utstillingshistorikken, sier han, og fortsetter:

– Som leder er det Kyanders jobb å løfte institusjonen og de ansatte, og han skal sørge for fornying og forbedring. Men når han kommer med slike uttalelser, undervurderer han både museet og de ansattes innsats, og sier at den ikke betyr noen ting. Han kan heller ikke ha satt seg inn i museets historie.

– Hvilke endringer fikk dere til mens du var der?

– Sørlandets Kunstmuseum ble en del av offentligheten og deltok i samfunnsdebatten gjennom ulike utstillinger. For eksempel gjorde Detox i 2004 noe med kristiansandernes oppfatning av hva museet og samtidskunst skal være, sier Høyersten, og viser til den internasjonale mediekunstmønstringen som var et samarbeid mellom SKMU og Riksutstillinger, og som vakte bråk under Quartfestivalen.

– Det samme kan sies om utstillingen Andre/Others i 2005 med blant annet muslimske bønnerop over Kristiansand. Bård Breiviks utstilling inne i museet og i byrommet er et annet eksempel. Vi etablerte meget gode rutiner for forvaltning og formidling, besøkstallene steg, og vi fikk økte bevilgninger over statsbudsjettet. Dette var vel å merke ikke min innsats alene, men også et resultat av arbeidet til dyktige medarbeidere. Vi fikk også utarbeidet et ambisiøst strategidokument som er retningsgivende når museet nå søker etter ny leder, sier Høyersten.

Kunnskapsløst

– Føler du deg nå personlig tråkket på tærne?

– Jeg er opptatt av lederskap i kunnskapsbedrifter, og det som provoserer meg er når folk utøver dårlig lederskap. Andre får vurdere om det Kyander har gjort er faglig bedre enn det jeg gjorde. Men å påstå at han har gjort mer på ett år enn andre har gjort på fem-ti år er kunnskapsløst. Pontus Kyander har gjort noen fine faglige ting, men jeg synes det er uklokt å fremheve sin egen fortreffelighet i noe som ligner et behov for å snakke opp sitt eget ettermæle.

– Tror du dette kan gjøre det vanskeligere å rekruttere ny direktør ved SKMU?

– Nei. Sørlandets Kunstmuseum har et sterkt navn. Jeg vet hva staben er god for, og tror SKMU er et meget attraktivt museum, sier Erlend Høyersten.