OVERSETTER KORANEN:- Siden jeg vet hvor levende poesien er i den arabiske språkkretsen, synes jeg det gir mening at jeg er med på å oversette Koranen til norsk, sier Håvard Rem. Foto: Tore-Andr Baardsen

KRISTIANSAND: — Det er en svær oppgave å gå inn i, sier Rem, som i fjor var ferdig med arbeidet som språklig konsulent for Bibelen 2011, etter ti år. Oppdraget med å oversette Koranen kommer fra stiftelsen Urtehagen og Trond Ali Linstad, mannen som nylig ble fratatt kongens fortjenstmedalje i sølv.

— Urtehagen så behovet for en bedre norsk tekst enn den nåværende koranoversettelsen fra 1980, gjennom bruken av norsk Koran-tekst overfor ungdommer, sier Rem

Allah eller Gud?

I arbeidet hans med bibeloversettelsen var det månedslange diskusjoner om det skulle stå "ung pike" eller "jomfru". "Vår far" eller "Fader vår". Så hvordan skal et norsk koranspråk bli? Hvordan skriver vi personnavnene? spør Rem. Og svarer selv:— For eksempel Josef. Skal det skrives på arabisk, Yosif, eller som i den norske Bibelen, Josef? Dersom vi skriver det på den måten vi er kjent med gjennom Bibelen, fremstår ikke Koranen så fremmed for dem som kan Bibelen. Og motsatt. Den norske bibelteksten vil fremstå mindre fremmed for dem som er vokst opp med Koranen, sier Rem.

— Skal vi bruke Allah eller Gud? Forskerne jeg jobbet med i bibeloversettelsen, sa at dersom Bibelen hadde blitt oversatt til norsk for første gang i 2011, så ville det ikke blitt oversatt med Gud. Man ville brukt det hebraiske navnet Elohim. Grunnen er at Gud er et europeisk ord, som ikke finnes i Det gamle testamentet. Når Bibelen oversettes til arabisk, bruker man ofte ordet Allah for Gud. Ikke fordi det er en muslimsk bibel, men fordi det er Guds-navnet. Men vi er tidlig i prosessen, og har ikke tatt stilling til om det blir Gud eller Allah. Det finnes ingen fasit, forteller han.

OVERSETTER KORANEN:- Siden jeg vet hvor levende poesien er i den arabiske språkkretsen, synes jeg det gir mening at jeg er med på å oversette Koranen til norsk, sier Håvard Rem. Foto: Tore-Andr Baardsen

En av Rems utfordringer er at han vokste opp med både 1930— og 1978-oversettelsene av Bibelen. I Koranen går han derimot inn i en tekst som han ikke kjenner fra gammelt av.- Med Bibelen er det etablert et norsk-dansk bibelspråk som har eksistert i flere hundre år, mens det ikke finnes noen tradisjon for et norsk koranspråk, sier Rem.

Ser likhetene

Han mener de tre bøkene henger sammen; Det gamle testamentet, Det nye testamentet og Koranen.

— Man finner mange av de samme fortellingene og de samme personene. Moses, Jesus, og Abraham. Rent tekstmessig er Koranen mye mindre arbeid. Den er én bok, mens Bibelen består av 66 bøker, sier Rem, som tipper å være ferdig med arbeidet i 2015. - Det er allerede flere som oversetter Koranen til norsk nå. Hvor mange trenger man?

— Godt spørsmål. Vi har de siste 20, 30 årene fått mange bibeloversettelser. Tiden da man bare hadde én oversettelse er forbi. Når det gjelder en ny oversettelse av Koranen, har den kanskje en litt mindre verdi enn en oversettelse av Bibelen.

— På hvilken måte?

— Dersom man går tilbake 500 år, var det ikke lov å oversette Bibelen. I islam er oversettelse tillatt, men de regnes ikke som likeverdige med den arabiske originalen. Så når det kommer en oversettelse, erstatter den ikke originalen, den blir mer et supplement, sier Håvard Rem.