KRISTIANSAND: I dag er det Viggos dag. For i formiddag åpner hans store og flotte retrospektive utstilling i Christianssands Kunstforening med cirka 75 bilder.Viggo Aadnevik som nylig fylte 60 år, er selve Maleren fra Kristiansand. Det er i denne byen han er vokst opp og har virket i mesteparten av sitt voksne liv. Og det er her han nå er i gang med nye malerier etter en pause på fire år.«En fin tegner og grafiker og en usedvanlig malerisk begavelse», skriver kunstforeningens intendant, Svein Thorud, i invitasjonen til utstillingen som inneholder bilder fra hele Viggo Aadneviks kunstnerliv — og noen sågar før det. Roy Rogers

Et av de eldste er en blyanttegning av cowboyhelten Roy Rogers, tegnet av den 11 år gamle Viggo fra Kristian 4des gate, en kjent helt fra film og tegneserier for alle som var født i løpet av 1940-årene.- Du tegnet mer enn Roy Rogers?- Ja, jeg gikk ut i bakgården og tegnet huset. Men det var så svært at det var vanskelig å få det ned på blokka, sier Viggo - kjent for sine underfundige, humoristiske replikker.Dessuten tegnet han skøyteløpere. Mange skøyteløpere. Et skøyteløpermaleri fra senere tid henger på veggen i galleriet, og skøyteløp var han som alle gutter på hans alder veldig opptatt av.- Jeg husker at jeg tegnet russeren som gikk på 2,11 på 1500 meter i 1956. Det var Boris Sjilkov.Men det var altså Kupper'n som var helten. Jeg gikk selv mye på ski og skøyter i barndommen, jeg hadde en god barndom - men det var skyggesider.- Som for eksempel?- Nei, det var jo mye fyll der oppe i Posebyen, folk pimpet i kjellerne og i portrommene. Og så var det bråk hver gang jeg fikk julepresang, for da tok de den fra meg og ødela den.- Hvem da?- Det var to stykker som het Jan, de var på min alder, men de var vel kraftigere. Det var Rampe-Jan og bare Jan. Jeg sloss mye med dem i Stener Heyerdahls park. Etter hvert ble jeg sterkere, for jeg gikk på brytetrening i AK28.- Har du truffet Jan og Jan siden i livet?- Ja. Og alt sånt er glemt. Et levende bysentrum

Men glemt er absolutt ikke inntrykkene fra barndommens Kristiansand, da det var håndverkere som blikkenslagere, møbelstoppere, smeder og skomakere inne i gårdsplassene og små butikker med alle slags spesialiteter på nesten hvert gatehjørne. Det var et intenst levende og spennende bymiljø hvor gutten Viggo trivdes som fisken i vannet. Hans far drev konditori i Kristian 4des gate, og sønnen satt ofte på melkassa og studerte farens arbeid. Ei flaske brus var det alltid å finne bak døra. Dessuten var det frisør i et annet lokale. Inntjeningen var vel ikke alltid like god, og Viggo minnes følgende episode:- Frisøren trengte å pusse opp lokalet, men han hadde ikke råd til maling. Da sa min far at han hadde et spann som var brukt noe av, men det var altså mye snerk der. Min far ga det rådet at frisøren kunne sile malinga gjennom en strømpe, og det gjorde han.Da han til slutt hadde fått malt veggen, fikk han en kunde i frisørstolen som hadde sanktveisdans. Plutselig slo foten opp i veggen og ødela det nymalte, så etterpå måtte frisøren bare spikre opp noen finerplater. Sånn var det den gangen. Stjal blomster

Ni år gammel begynte Viggo på tegneskole hos Turid Gabrielsen, og som tolvåring kom han til kunstmaleren Arne Solheims malerskole sammen med vennen og senere kunstnerkollega Øivind Brune. Etter hvert malte guttene over hele byen, og senere dro de på motorsykkel til andre sørlandsbyer for å male. Siden ble Viggo sterkt knyttet også til kunstneren Dagfin Kjølsrud som lærte ham å radere.Til Oslo måtte unge Viggo reise for å ta sin kunstutdannelse. Først var det ett år på kunst- og håndverksskolen, deretter Statens Kunstakademi.- Jeg bodde på hybel på Kampen, vi arbeidet ofte fra morgenen og til langt på kvelden, og da jeg gikk hjem om natta måtte jeg gjennom tre parker. Det var fint, for der passerte jeg skulpturer av både Dyre Vaa og Palle Storm. Og så var det et gartneri der, og noen ganger hoppa vi over gjerdet og stjal blomster. Måtte pynte opp på hybelen og i atelieret, for det var jo damer fra kunst- og håndverksskolen som kom på besøk.- Hva lærte du i Oslo?- At det ikke nytter å vente på inspirasjon, at man må male hver eneste dag. Det har jeg stort sett gjort, det er blitt mye bilder av det.- Hvor mange, tror du?- Ja, jeg tror kanskje at det er blitt nesten 1500 til sammen. Det er mest oljemalerier, noen tegninger og noen få grafiske trykk. Jeg tror jeg har hele Kvadraturen i olje.- Hvordan maler du?- Som regel etter modell, men når det gjelder byen kunne jeg noen ganger male på rene hukommelsen, så godt kjente jeg den. Sjøhuset, altså før det ble restaurant og bare var saltbod, malte jeg uten å ha motivet foran meg. Sykdom

I den senere tid har det vært mye motbakke i livet til Viggo. I tre år har han bodd på et rom på Solvang psykiatriske senter, og hele hans store samling av egne arbeider har vært stuet bort i containere. Nå er han imidlertid på plass i ny leilighet på Grim, i nytt atelier på Odderøya - og containernes innhold er åpnet og henger nå på veggene i kunstforeningen. Til glede for alle som setter pris på farger og på motiver som er poetiske og dypt menneskelige. Her er masse selvportretter, motiver fra Kvadraturen, fra Baneheia og Grim - og et stort bilde fra Telford's Pub. I tillegg er det en del akttegninger, den gamle akademiske disiplin som Viggo til fulle behersker. Ikke minst etter at han i lang tid intenst studerte mesteren Munchs akttegninger.Nå setter han stor pris på å ha kommet i arbeid på Odderøya, i nytt atelier i nærheten av den store grafikkpressa som er hentet inn fra Paris.- Jeg kjører hver dag på scooter fra Løkkeveien til Odderøya. Jeg er begynt å male stilleben, men nå må jeg altså ha modell. De siste fire årene malte jeg bare to bilder. Nå har jeg allerede etter et par måneder malt to nye.- Går det bra å male igjen?- Å ja. Det gikk mye bedre da jeg fikk satt meg på en stol.svein.h.moe@fedrelandsvennen.no