VENNESLA: — Jeg håper ikke vi er uvenner. Jeg har ikke snakka med Ronny etter det siste møtet, sier gitarist Runar Hansen

Han er ordknapp om foranledningen til at Trail of Tears oppløste seg selv allerede før de kom hjem fra Mexico-turneen sent onsdag.

Men at noe graverende må ha skjedd skinner tydelig gjennom.

Onsdag kveld la fire av bandmedlemmene ut en pressemelding på Trail of Tears' nettside. Der sto det at Runar Hansen, Jonathan Perez, Kjetil Nordhus og Kjell Rune Hagen har bestemt seg for å forlate bandet.

Det eneste gjenværende medlemmet, vokalist Ronny Thorsen, ble informert om dette på et møte før resten av bandet dro hjem. Vokalisten er igjen på ferie i Mexico sammen med sin meksikanske kone.

— Han tok det ikke så greit, for å si det sånn, sier co-vokalist Kjetil Nordhus.

Thorsen selv er i Mexico uten mobiltelefon, og var naturlig nok ikke å få tak i i går.

Likevel er det ingen tvil om at en uoverensstemmelse har oppstått mellom ham og resten av bandet.

— Jo, da. Det var noe kjipt som skjedde som gjør at det ikke er helt bra. Det som skjedde gjorde at vi mista gnisten fullstendig, innrømmer gitarist Hansen.

Trommeslager Jonathan Perez har for sin del lenge overveid å satse alt på bandet Sirenia, mens co-vokalist Kjetil Nordhus har mer lyst å satse alt på hovedprosjektet sitt Green Carnation.

Bandet kunne muligens klart seg videre uten disse to, men når også bassist Hagen og gitarist/låtskriver Hansen valgte å smekke igjen gitarkofferten, var det definitivt slutt på soga om Trail of Tears.

— Det har vært gøy å reise rundt i mange land og spille, men nå er det ikke bare gøy lenger. En må ta seg fri fra jobb og gi avkall på inntekt, sier Kjetil Nordhus.

Etter å ha spilt på mange merkelige steder og under mange rare vilkår, kan gitarist Hansen fortelle at nettopp denne turneen har vært spesielt fæl:

— Alt rundt penger og organisering har gått rett vest. Det var rett ut sagt et helvete, for de ansvarlige kunne ikke holde greie på verken avtaler eller klokkeslett. Så kom dråpen som fikk det til å renne over, sier gitaristen. Hva denne dråpen består i, vil ingen av bandmedlemmene Fædrelandsvennen har snakket med røpe.

Trail of Tears etablerte seg i toppdivisjonen da de våren 1998 dro på en omfattende europaturne. Plata «Disclosure in Red» på nederlandske DSFA Records ble meget godt mottatt i utlandet. Trail of Tears bygget seg snart en trofast fanbase, spesielt i Nederland, Belgia og Tyskland.

På Dynamofestivalen året etter opptrådte de foran 20.000 mennesker. I årene som har gått har de avlevert over 200 konserter, langt de fleste i utlandet. De hittil fire utgitte fullengderne har solgt i oppimot 100.000 eksemplarer.

Nå er den planlagte turneen i BeNeLux og Tyskland i desember naturligvis avlyst. Samtidig blir likevel den ferdig innspilte plata med det nå ironiske navnet «Existentia» gitt ut over nyttår.

Dermed har Trail of Tears oppfylt kontrakten de hadde med det østerrikske selskapet Napalm Records, som er blant verdens største innen sjangeren.

  • De ringte fra Napalm Records og var helt fortvilet. De tenker jo bare på penger, og driter i bandet. For deres del måtte Trail of Tears gjerne fortsette med et nytt band rundt Ronny, sier Hansen.

— Noe sånt blir over mitt lik. Trail of Tears er over, og det var slik vi var enige om at det skulle være, sier Perez.