— Janteloven merket jeg mest til da jeg gikk på gymnaset og var litt sær fordi jeg bare holdt på med sånne teatergreier. Nå er det slik at folk som aldri har snakket til meg, kommer bort og sier: «Jeg har alltid ment at du var bra.» Men det kan de jo ikke vite nå heller, for de har jo ikke sett showet, sier Janne Formoe.17. juni kommer hun hjem til Kristiansand med «Never ending story». Da går den første av seks forestillinger på Havana Etceteras scene. Det samme enkvinnes-showet har trukket stort publikum og høstet strålende anmeldelser på Smuget i Oslo. «Dette var modig. Dette var annerledes. Dette er noe dypere og mer personlig enn det man vanligvis opplever fra denne scenen», skrev Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen.- Det er både trygt og skummelt å komme hjem med dette, sier Formoe. Sørlandsjenta som slet ut mange barnesko i Kjuttavika, er ikke veldig redd for ikke å bli profet i egen by. Hun ble rikskjendis etter å ha spilt en bærende rolle i filmen Buddy, og kanskje særlig etter å ha lurt Kristopher Schau på riksdekkende TV.- Det er veldig merkelig hva som kan fylle førstesidene i avisene når det samtidig skjer veldig alvorlige ting rundt i verden, reflekterer Formoe.Vi møter henne i skjærgårdsidyll på Odderøya, med solskinn, måkeskrik og bølgeskvulp. Etter elleve år som eksilsørlending, snakker Janne Formoe mer kav sørlandsk enn mange av dem som ble boende.- Det hender jeg blir grepet av akutt hjemlengsel, og kjenner i hjertet at jeg må hjem. Da blir jeg veldig målrettet, og ringer til alle flyselskapene for å finne en billigbillett. Og jeg MÅ av gårde selv om det bare er for en dag eller to, sier Formoe.Hun sitter med tean ganske nær tanga, selv om det er kaldt i vannet. I det siste har hun satt tennene i tanga også. Det skjer når hun spiser sushi, som hun har «fått dilla på» i det siste. - Jeg trener, spiser sushi på en liten restaurant og går på jobb. Fritid vet jeg ikke hva er, sier energiske Formoe.- Hva er det beste med Sørlandet?- Dette. Sommeren. Byen. Måkene. Familien og vennene, sier Formoe og puster velbehagelig i seg havbrisen.Hun har også med seg Sørlandet på godt og vondt i forestillingen sin. Teksten er forfattet av Bjørnar Teigen, mens innholdet er hentet fra Jannes hode.- Folk vil nok kjenne igjen mange av typene. Det er med litt fra Vennesla, og litt av den typiske Ricki Lake-publikummeren for eksempel. Jeg gjenspeiler litt av den sørlandske mentaliteten. Det handler om jenta som hele tiden vil mene det riktige, men som egentlig er ganske sint og ikke helt klarer å skjule det. Og så gjennomgår hun en prosess i dialog med publikum. Forestillingen forandrer seg hele tida, opplyser Formoe. Hun har etter hvert skaffet seg mye scene-erfaring gjennom jobben på Nationaltheatret, blant annet som en sørlandsk Hilde Wangel i «Byggmester Solness». Men jenta som har spilt teater siden hun var ni år, blir aldri mer nervøs enn når hun skal framføre sin egen monolog:- Da tisser jeg mye, og skjelver på hendene. Jernteppe er min store skrekk. Men jeg gleder meg alltid. Det er jo så gøy! Et adrenalinkick!Adrenalin har Formoe vært avhengig av siden hun debuterte i Kjuttavika med farens Sabeltann-show som fjortenåring. Samme Sabeltann har også skylda for det utrolige at denne erkekristiansandske jenta aldri har hatt tid til å gå på Quartfestivalen!- Men i år SKAL jeg, sier Formoe. Og det er ikke fordi kjæresten Jan Fredrik Karlsen har overtalt henne, men fordi hun endelig har tid.- Hvordan er det å være sammen med en mann som store deler av befolkningen elsker å hate?- Hehe. Han er faktisk verre i virkeligheten. Kjempeslem, flirer hun.- Nei, det får folk bare lure på. Det har i hvert fall ikke jeg tenkt å fortelle til noen.