ElizabethtownUSA 2005Regi og manus: Cameron CroweSkuespillere: Orlando Bloom, Kirsten Dunst, Susan Sarandon3 En ung mann (Orlando Bloom) er årsaken til en gigantisk fiasko i et stort skofirma. Resultat: Han vil begå selvmord. Sekunder før det begås, får han telefon om at hans far er død i Kentucky. Han blir bedt av moren og søsteren om «å ordne opp på familiens vegne». Selvmordet utsettes. Filmen markedsføres som en romantisk komedie. Og den ender som det, på den hjertekilende måten som bare en regissør med utspekulert dramaturgisk sans kan. Men før vi kommer til det endepunktet, skal vi gjennom en slingrevals. For det første: Filmen er for lang. Det prates for mye. I mobiltelefon. Om bord på fly. I mobiltelefon. Ved kjøkkenbord. Har jeg nevnt mobiltelefon? Og midtveis føles fremdriften å være på lavbluss. Den slår an flere akkorder, men den lykkes ikke helt å swinge, vi savner en helhetlig klangbunn. Før den omsider hiver av seg all lommefilosofi, alt tomprat, alle halvinspirerte forsøk på å være ironisk og morsom. Og da får den mening og retning og blir en blid film om å finne Livets Balansepunkt. Og det som er en del av det punktet, er en overrumplende ung dame (Kirsten Dunst).