De fleste har vel fått med seg at Figurteaterfestivalen, den femte og den internasjonale, har gått av stabelen i Kristiansand denne uken. Den ebber ut i kveld, og det blir sikkert markert med en lykkelig fest i teaterhuset i Kongens gate. Festen er i så fall vel fortjent, og måtte husets ansatte få lov til å delta uten å være på jobb! Det har de ellers vært til gagns denne uken. Huset har vært preget av en dugnadsstemning til å bli varm av.— Stryk «-ivalen», sa festivalkonsulenten ved Agder Teater, Giert Werring, forleden kveld. - Det holder lenge med «fest-», mente han. Da hadde han stått på siden grytidlig morgen, det var blitt over midnatt og han hadde sett diverse forestillinger, tatt imot noen internasjonale gjester og sagt farvel til andre, sørget for praktiske detaljer og så vidt fått tid til litt mat mellom slagene. Likevel var det fest.I programheftet for festivalen hevder teatersjef Gunnar Grimstad følgende: «Det hele begynte i 1992, den gang dukketeater var dukketeater og figurteater var et ukjent begrep i Norge. Siden har figurteaterbegrepet festet seg, og i dag snakker alle om figurteater hvor dukketeater i tradisjonell forstand er blitt en del av figurteatret. Vi er ubeskjedne nok til å hevde at begrepet figurteater er innført i det norske språk gjennom vår festival, og at festivalen er blitt den viktigste møteplassen for figurteater i Norge.»Store ord? Hør så hva Teatrets første kunstneriske leder, Bentein Baardson, sa til Fædrelandsvennen 28. oktober 1992: «Først skal vi bevise hva Agder Teater er gjennom Figurteaterfestivalen. Den skal skaffe oss oppmerksomhet og penger.»Etter fem festivaler gjennom sju år er beviset mer enn sterkt nok. I år har Figurteaterfestivalen fått oppmerksomhet i riksaviser og riksdekkende fjernsynskanaler i beste sendetid. Hva penger angår, så er en treårig sponsoravtale med Teaterlauget Agder som gir Agder Teater 750.000 kroner hvert år i tre år i tillegg til de offentlige bevilgningene, ganske sikkert også et resultat av at man har sett verdien i Figurteaterfestivalen, i tillegg til satsingen og de vellykkede forestillingene i Fjæreheia.I løpet av uken som er gått har sydvestre Kvadraturen sydet og kokt av teater, alvor, lek og løyer. Med tre scener i sving i hovedhuset, en scene i gamle Aladdin, samtlige kunstnere boende på Caledonien, en masse seminarister boende på Norge, og med drosjer og småbusser i skytteltrafikk til Rosegården, er området blitt et kultur- og teaterkvartal av betydning. For en uke. Og om kveldene har det vært fest til langt ut i de små timer, åpent for alle som har lyst. Det er jo slik det skal være rundt et kulturhus.Forleden kveld foregikk det en helt rabiat forestilling der, da de to fremragende skuespillerne og dukkespillerne Lasse Åkerlund og Anders Sundstedt på sparket skulle bøte for at Riksteatret måtte avlyse sin «Askepott»-forestilling. Med fruktfat og enkelte andre ingredienser laget de en objektteaterforestilling ingen har sett maken til. Det var en løssluppen humor som fikk publikum, festdeltakerne i foajeen, til å hyle av latter. Her ble selve figurteatret, med spesialiteten objektteater, parodiert av kunstnere som ikke er redde for å se seg selv utenfra, se sin virksomhet med skjeve blikk, og slik sett beviser de nettopp hvor store kunstnere de er.Kristiansand og Sørlandet blir gjennom denne festivalen tilført stor kunst, og masse mennesker henter viktige impulser for fortsatt kunstnerisk arbeid. Nå har byens befolkning visstnok oppdaget festivalen i mindre grad enn de mange tilreisende publikummere har, selv om årets gateteater sikkert har hjulpet på oppmerksomheten. Men allerede nå begynner vi å ane ringvirkninger av festivalen. Unge sørlendinger er i gang med utdanning i figurteaterfaget, og en mengde unge sørlendinger utdanner seg i dramafag ved høyskolene rundt om i landet. Og kanskje enda viktigere: En rekke studenter fra hele landet opplever Kristiansand som en ytterst spennende by i oktober.En uke for livsglede og livsutfoldelse er det blitt, riktignok også med alvorlige og beske innslag til ettertanke og refleksjon. Alt dette trenger vi. Bentein Baardson, Giert Werring og noen flere hadde en visjon. Nå er tiden kommet til å følge opp. Agder Teater trenger å få tilført en ekstra million så de kan kjøre vanlige teaterproduksjoner også den høsten de har figurteaterfestival. Hører dere det, kulturpolitikere i Kristiansand og på Agder?Emil Otto Syvertsen