OSLO: — Jeg har skrevet på fulltid i seks år, så godt som hver dag. Jeg har 800 sider med begynnelse, og det aller meste av det er forkastet. Men de første 50 sidene av den boken som foreligger nå var blant disse sidene, forteller forfatteren Karl Ove Knausgård, opprinnelig fra Kristiansand. I 1998 ga han ut romanen «Ute av verden» som fikk overdådig mottakelse. Som den første debutant noen gang mottok han den høythengende Kritikerprisen. Boken handlet om den unge læreren Henrik Vankel, oppvokst i Arendal og Kristiansand, som ble barneskolelærer i Nord-Norge, hvor han innledet et forhold til en svært ung - ulovlig ung pike - enda mer ulovlig fordi det var hans elev. Årene har gått, og nå er Knausgård her med det lovede andre bind, nok en såkalt murstein, denne gang på 560 sider.På lanseringsdagen i går hadde han allerede fått to kritikker, en meget overstrømmende i Dagbladet og en svært kritisk i VG.- Den i VG er jeg faktisk også veldig glad for. Det var litt vrient forrige gang med så å si bare positiv kritikk, sier han.De siste to og et halvt år har Knausgård bodd i Stockholm. Likevel synes han det er flott å komme hjem til Norge en tur. - Jeg blir glad når jeg lander her. Når en bor i utlandet ser en hva som er bra i Norge. De norske forfatterne har en frihet og selvstendighet, det er så mange som holder på med sine helt egne prosjekter, det synes jeg er flott å legge merke til, sier han.Selv holder han så absolutt på med sitt helt egne prosjekt. Hvem andre i norsk, eller nordisk, litteratur skriver romaner om engler og bibelske personer?- Dette med englene begynte med en ren tilfeldighet. Men da jeg begynte å fordype meg i stoffet, leste i Bibelen og hva kirkens første store teologer skrev om englene, da oppdaget jeg mulighetene i dette stoffet. Dermed var jeg i gang, forteller han.Han satte selv to klare premisser for romanen: At alt som står i Det gamle testamentet er sant, og at englene fantes på jorden så sent som på 1600-tallet.- Så består jo mye av det øvrige i hva dette bringer med seg av andre innsikter. - Og du er ikke snauere enn at du konstruerer en engle-ekspert fra 1500-tallet?- Antinous Bellori, ja, jeg trengte et vitne. Det er ganske flott å kunne ta utgangspunkt i et litterært eller vitenskapelig verk som ikke fins, forklarer han. - Og så dikter du videre på urhistoriene i Bibelen, Kain og Abel, og enda mer om Noah, Arken og syndfloden. - Dette er de arketypiske historiene. Bror dreper bror og verdens undergang. Det er rart å tenke på at det, hvis man regner ut etter Det gamle testamentet, går 1600 år fra utdrivelsen av paradis til syndfloden. Og det står ikke et ord om dette i Bibelen, forklarer han, og peker på de mulighetene som ligger i dette for en dikter. Til slutt i romanen kommer han, på side 509, til Henrik Vankel fra første bind. Knausgård røper at det var dette avsnittet han skrev aller først. Likevel handler mesteparten av boken om engler og bibelske personer. - Det måtte bli sånn. Jeg ville ha det sånn. Det er et forsøk på å si noe om forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige, om de vilkår vi mennesker lever under i dag. Men vi er nødt til å se det i lys av historien. Vi tror vi vet hvordan virkeligheten er. Men om 500 år vil de se på oss og si, jo, de trodde nok de visste hvordan verden var. På samme måte er vår oppfatning av 1500-tallsmenneskene nok helt annerledes enn de oppfattet seg selv, sier han. - Englene står for det absolutte nærvær i livet, de man kanskje har noen få ganger, ekstatiske opplevelser, når noen dør eller noen blir født, eller når en er forelsket, sier Karl Ove Knausgård og har utvilsomt skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie.