(Bonnier Amigo)
Dette er Tilbrooks femte soloplate, og det er forsatt en nytelse å høre stemmen hans. Men både låtene og produksjone har falt noen hakk fra storhetstiden. Hans vandring mellom britisk pop, amerikansk soul og en liten dose country lyder traurig og tidvis satt. Et av de ålreite unntakene er den fengende og trivelige Hostage. Lukter Squeeze av den.
Rune Slyngstad