Over 800.000 nordmenn forlot Norge i løpet av det 19. og begynnelsen av det 20. århundret. De aller fleste seilte vestover, til Amerika, på leting etter en bedre fremtid for seg selv og sine. Noen få reiste lenger enn andre. I 1881, etter flere måneders seilas, ankret to skip med ca. 600 norske utvandrere opp ved Sandwichøyene — lokket av løfter om gratis overfart, fri kost, og fri bolig. Men for å få gratis overfart hadde de bundet seg til pliktarbeid i tre år på sukkerrørplantasjene. Mange opplevde det som rene slaveriet.«Det var ikke noe ferieparadis de kom til. Tunge tak og mange skuffelser ventet. Nybyggerlivet var stridt, enten man strevet i Minnesota eller på Maui, i Iowa eller på Oahu», skriver ambassadør Knut Vollebæk i etterordet i den ferske boken «Aloha - fra glemte nordmenn på Hawaii».Det er Torbjørn Greipsland fra Holum som er bokens forfatter. Han har ikke skrevet noen fullstendig historiebok om den norske utvandringen til Hawaii, men en popularisert fremstilling som gir spredte glimt. Boken handler blant annet om Valdemar Knudsen fra Kristiansand som ble en slags høvding. Noen få nordmenn flyttet til Hawaii allerede midt på 1800-tallet. Den mest kjente var Valdemar Knudsen, sønn av magistrat Knud Hansen Knudsen og hustru Karen Sophie, født Soprim.Knudsen utvandret til New York i begynnelsen av 1840-tallet, og reiste til Hawaii via Norge i 1857. Han ble tatt vel imot av andre utlendinger på Kauai, gikk i kompaniskap med et par av dem, lærte seg hawaiisk, og fikk et nært og godt forhold til de innfødte. I løpet av kort tid endte Valdemar Knudsen opp som ranch-eier og senere som leietaker av et enormt område på 400.000 dekar eid av kongen. Kong Kamehameha IV utnevnte ham til sin agent og overoppsynsmann for alt krongods på øya. - Det innebar en stilling ikke ulik den de hawaiiske høvdingene hadde hatt. Vi må kunne gi ham æren, noen vil si skylden, for at det ble norsk utvandring til Hawaii, sier Greipsland.Forfatteren forteller også at boken inneholder flere innslag fra Sørlandet:- Jeg har intervjuet Ivar og Ann Elisabeth Skjekkeland fra Lyngdal, Margrete og Thor Stensby fra Songdalen og Erling Erickson fra Farsund, reklamerer han.Over 9000 innbyggere oppga ved siste folketelling at de er av norsk avstamning. Noen er etterkommere av plantasjearbeiderne, mens andre er kommet til senere. Boken som er på 180 sider, representerer biter av en utvandringshistorie det er viktig å ta vare på.