Det nærmer seg søknadsfristen for første tildelingsrunde, og stiftelsen har nylig avholdt sitt første informasjonsmøte for byens befolkning. En første konfrontasjon med en sterk gruppe er i gang; idretten maner til kamp mot Cultiva, heter det i denne avisen. Stiftelsen får kjeft for dårlig kommunikasjon med media og dermed med befolkningen. Befolkningen er de egentlige eiere av denne stiftelsen og disse midlene, og det er bare rett og rimelig at folk får rede på hva som skjer og hvordan ting skal skje. Fra før av vet de fleste at tålmodighet er en vanskelig sak når det dreier seg om penger, særlig når det dreier seg om masse penger. 20 millioner står til rådighet denne høsten og kan deles ut til formål som bedrer levekårene i byen, skaper arbeidsplasser og er kreative og nyskapende på kvalitativt høyt nivå. Det er ufattelig mye penger. Så mye at en kan bli bekymret for om der er kreativitet og fantasi nok i byen til å gjøre bruk av dem. Påfallende mange av ytringene om Cultiva bærer preg av noe helt annet enn kreativitet og nyskaping. Her rykker man ut og er allerede gått i vranglås fordi Cultiva-direktøren ikke i avisen kan love midler til det ene eller det andre konkrete prosjektet, særlig innenfor idrett. Og så surmuler man, renner over av misunnelse og bruker for alt det er verd det faktum at den samme direktøren med styret bak seg tidligere i år gjorde nettopp det, delte ut noen penger, én million til Figurteaterfestivalen og 250.000 til Protestfestivalen — helt utenom tur. Man skriker om finkulturens dominans over folkeligheten, roper om maktarroganse og skjevfordeling, kaller til breddemobilisering mot Cultiva og er på det nærmeste i ferd med å gjøre stiftelsens navn til et skjellsord. I stedet for å sitte hjemme og legge flid i søknadsutformingen. For så enkelt er det jo. Har noen en briljant idé, noe virkelig kreativt og nyskapende, noe som en ser vil kunne gjøre denne byen til et bedre sted å bo, et triveligere, varmere og mer menneskelig sted å være, noe som kan få arbeidsløse ungdommer i arbeid eller aktivisere eldre til et meningsfylt liv, ja, så er det bare å sette i gang. En må drøfte ideen med andre, alliere seg med samarbeidspartnere, knytte til seg fagkunnskap, bygge nettverk, kanskje til og med kjøpe konsulenttjenester for å få skikkelig dreis på søknaden. Det ligger vel i sakens natur at ingen skal komme lett til Cultiva-millionene. Men de skal fordeles. Det blir meningsløst hvis søknadsbunken ikke inneholder tilstrekkelig antall gode søknader til at man får delt ut pengene. Derfor synes jeg det er litt nedslående at så mange bruker energi på å fokusere negativt på Cultiva akkurat nå, når tiden er i ferd med å renne ut for de gode idéers store innhøstning. Cultiva må ta til etterretning og gjøre noe med kritikken om dårlig kommunikasjon utad. Etter 1. oktober bør antakelig Cultiva rykke ut med en orientering om hva slags søknader som er kommet inn. Kanskje man ikke skal røpe alle de gode ideene. Men noe må befolkningen få vite, ellers vil alt for mange bruke kreftene på å surmule heller enn å spa opp gode ideer til vårens såtid. «Stiftelsens formål er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskaping, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand», heter det i stiftelsens vedtekter. Disse er så kokt ned til følgende kriterier for vurdering av søknadene: De skal være innenfor kunst, kultur og kunnskapsutvikling, de skal være tidsavgrenset og kan gis både til prosjekter og investeringer, aktivitetene skal være lokalisert i Kristiansand og søknaden må ha betydning for utviklingen av byen. Videre skal søknadene prioriteres etter å prøves mot følgende stikkord: Levekår, arbeidsplasser, kreativitet og nyskaping, kvalitativt høyt nivå og kompetanseoppbygging. (Alt dette finnes lett tilgjengelig på Cultivas nettsider). Så lett - og så vanskelig - er det å komme i betraktning ved tildeling av midler fra Cultiva.