KRISTIANSAND: Setesdølen Torvald Moseid (1917-2000) har, med sine tre store, broderte friser, en enestående plass i norsk kunsthistorie. Allerede da det første av disse store verkene, «De fire årstider», ble stilt ut, ble det en sensasjon. Verket ble påbegynt på 1960-tallet og fullført i 1977.«De fire årstider» ble første gang stilt ut på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1977. Museet hadde ikke hatt så stor tilstrømning på 60 år. 27.000 mennesker så Moseids 60 meter lange teppe. Bare utstillingen av Gustav Vigelands fonteneutkast til Vigelandsanlegget i Frognerparken i 1916 hadde trukket flere folk. Etter «De fire årstider» gikk Torvald Moseid i gang med å brodere fortellingen om Orfeus og Eurydike. Dette teppet var ferdig i 1985 og ble første gang presentert i Spoleto i Italia der det ble en enorm utstillingssuksess. Året etter ble det vist i Christianssands Kunstforening, og suksessen var ikke mindre der, tusenvis av mennesker strømmet til. Det siste teppet Moseid broderte var «Draumkvedet», vist første gang på Det Norske Teatret i Oslo i 1994. Venter stort besøk
Nå forventer Sørlandets Kunstmuseum stor tilstrømning til visningen av «Orfeus og Eurydike». Teppet eies i dag av Telenor og er deponert ved Sørlandets Kunstmuseum. Å stille ut et 50 meter langt brodert teppe er ingen enkel sak. Teppet vises i Sal 1, den nye, store utstillingshallen i tilbygget i første etasje. Her har arkitekt Jan Egil Løvdal designet utstillingsveggen som bølger seg gjennom det store rommet. Teppet varierer i høyde, fra litt under halvmeteren til godt opp mot en meter. I går pågikk monteringen for fullt. Teppet er av lin, og broderiene gjort i såkalt leggsøm, det vil si at tråden legges på kledet og festes med bitte små tverrsting. Tekstilkonservator Inger Raknes Pedersen er innleid fra Museumssenteret i Salhus i Hordaland. Hun er ekspert på konservering av tekstiler og hadde jobben med å dampe teppet forsiktig og så strekke det ut slik at det blir så slett som mulig.— Nei, vi kan ikke stryke et slikt teppe, det ville fremskynde aldringsprosessen, forklarer hun. Kunst som begeistrer
Direktør Erlend Høyersten ved Sørlandets Kunstmuseum synes det er veldig moro å invitere publikum til å se dette enestående kunstverket.- Det har så mange innfallsvinkler, det kan sies så mye om det. Det er kunst som begeistrer. Og Torvald Moseid har, med utgangspunkt i Monteverdis opera «Orfeo» fra 1607, gitt fortellingen en lykkelig slutt og ikke den tragiske enden som den greske myten har, forklarer han.Teppet forteller historien omtrent som en tegneserie. Og historien er den velkjente om Orfeus, sønn av Apollon og Kalliope, og mester i lyrespill. Han forelsker seg i Euridike, men hun blir bitt av en slange og dør. Orfeus drar til dødsriket for å hente henne tilbake. Jo mørkere det blir, desto lysere klinger lyren. Lyrespillet temmer dødsrikets krefter, og dronning Persefone og herskeren Hades går med på at Orfeus skal få Euridike med seg tilbake til livet på en betingelse: At han ikke snur seg og ser på sin elskede før de er ute av dødsriket. Happy end
I originalen klarer ikke Orfeus å la være å se seg tilbake, og dermed dør både han og Euridike. Ikke så i Moteverdis opera, eller i Moseids teppe. Her slutter det hele lykkelig ved at Orfeus får komme tilbake til dødsriket andre gang og hente sin elskede. - Formspråket i broderiet er figurativt og poetisk og har referanser til gresk vasemaleri. De skiftende stemningene skapes med intense farger, detaljert flora og eventyrlige skikkelser, forklarer Randi Jessen som er utstillingsansvarlig. Utstillingen åpner lørdag og varer helt til 12. juni. Åpningstalen er ved direktør Bernard Udal Olsen, Telenor Agder. Neste lørdag blir det foredrag på kunstmuseet. Professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt fra Bergen foreleser om Orfeus og Euridike.