Vilhelm Krag i Havbugta, kongemonogrammene, de gamle hellevardene, Amaldus Nielsens berømte maleri «Morgen ved Ny-Hellesund» og fortet på Helgøya er med å gi Ny-Hellesund et historisk sus.

I en ny bok, «Langfeldt-slektens og Ny Hellesunds historie», formidler Jan G. Langfeldt øygruppens historiske sus i tekst, diagrammer, tegninger og fotografier. Boka er på over 500 sider og omhandler det meste som har skjedd i den kjente uthavnen de siste 300 årene.

Det er god grunn til å vie boka oppmerksomhet — fordi Ny-Hellesund har en sentral plass i landsdelens kysthistorie og dessuten er et kjært utfartssted for lokalbefolkning, båtfolk og turister. En av Ny-Hellesunds historiske personer, Nicolay Langfeldt, har fått en fremtredende plass i boka.

Maarten og Silius

I begynnelsen av forrige århundre drev han og Nathalie Langfeldt pensjonat. Om sommeren hadde de ofte besøk av kjente forfattere og kunstnere. Blant dem var Vilhelm Krag, Nils Kjær, Bokken Lasson, Gabriel Scott og Arnulf Øverland.

Nicolay Langfeldt var Krags nære venn - og er hovedpersonen i Krags kjente vise «O, gamle støver, o du gode Nikko, Nikkolaj» og i flere av hans fortellinger. Vilhelm Krag bekrefter dette selv i sin omtale av Nicolay Langfeldt i Christianssands Tidende til hans 80-årsdag 29. januar 1931: «Og hva Du i alle disse Aarene har lært meg, ja, se det er det ingen som ved uden jeg selv. Du er Maarten og Du er Silius og Du er mange av af de andre Karene, jeg har skrevet om i mine Bøger».

Også Gabriel Scott var begeistret for Langfeldt, og da han fylte 85 år, skrev Scott en lengre hyldest i Tidens Tegn med overskriften «Sørlandets ypperste forteller». Ifølge Scott hadde han humor og en fabulerende evne som var mer vidtspennende enn sørlendingers flest. «Både Krag og jeg har sittet sammen i stuen hans og øst av hans utømmelige opkomme og frydet oss over de kraftuttrykk, som spraket om ørene våre, og samlet i pose, så godt vi har kunnet», skrev Scott, som brukte Langfeldt som modell for skipper Ole Jakob Terkelsen som forteller om sitt mangslgne liv i «Skipper Terkelsens levnedsløb. Fortalt av ham selv».

Nicolay Langfeldt døde 22. juli 1937 og ble gravlagt på Søgne kirkegård på Lunde. Overalt i Ny-Hellesund vaiet flagget på halv stang som en siste hilsen fra hjemstedet.

Dagens få fastboende i Ny-Hellesund minnes ennå Nicolay Langfeldts kjente skikkelse og originalitet. Han representerte en svunnen tid som nå er gjenskapt mellom stive permer av Jan G. Langfeldt. Om sin egen slekt skriver han, at den i et par hundre år medvirket sterk til befolkningsveksten i Ny-Hellesund, og at det er vanskelig å skille stedets utvikling fra Langfeldt-slektens utvikling.

Stamfaren

Johan Langenfeldt, født i Hamburg i 1660, regnes som familiens stamfar. Han ble gift med Kirsten Hansdatter Holst fra Mandal, og kom etter hvert til Ny-Hellesund i 1698. Johan Langenfeldt og hans sønn Nicolay med familie dominerte handelsutviklingen i Ny-Hellesund på 1700-tallet. Da Johan og Kirsten kom til øygruppa i 1698, hadde de fire barn. I 1765 bodde det 34 personer i Ny-Hellesund som var tilknyttet Langfeldt-slekten.

Uthavnens historie rommer mye sorg og dramatikk. Bare på 1800-tallet omkom 31 loser mens de var i tjeneste. Noen av ulykkene er beskrevet, men ikke sorgen som fulgte med. Når mennene var til sjøs hadde kvinnene et stort ansvar, og dersom mannen omkom på sjøen, var økonomien som regel så dårlig at enken måtte gifte seg om igjen så snart som mulig. Omgangskreftsen var ikke stor i det vesle øysamfunnet, og hun hadde derfor ikke mange å velge mellom.

Det går fram av boken at Ny-Hellesund har tapt alt som ble bygd opp gjennom 300 år: losstasjon, skole, tollstasjon, landhandel, skipsutstyrshandel, fiskemottak, poståpneri og skipsverft. I dag er bare et skipsreparasjonsverksted med fem ansatte tilbake. Jan G. Langfeldt skriver at hellesunderne har måttet tåle antidistriktspolitikk, blant annet fordi det på 1600- og 1700-tallet ble gitt privilegier til borgere i Kristiansand, noe som hemmet utviklingen i Ny-Hellesund. Men øybeboerne har også opplevd at Ny-Hellesund ble Søgne kommunes økonomiske senter i seilskutetidens blomstringsperiode.

Sverres saga

De eldste skriftlige nedtegnelsene om uthavnen er å finne i «Sverres saga» og «Sagaen om baglere og birkebeinere» fra slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet. I sagaene blir øyene omtalt som Helgasund. Helt fra vikingtiden har det ligget fartøy i Ny-Hellesund havn og ventet på seilvind. Hit kom både langveisfarende som søkte ly for uvær og sjørøvere for å reparere sine fartøy og vente på god vind. Fra midten av 1400-tallet begynte handelen så smått med utlandet. Det eldste skriftlige bevis for bosetting er fra 1610. Fra det året og til og med 1637 finner vi «Biørn i HelgØ» i skattemanntallet. Han betalte ½ riksdaler i skatt og bodde på en såkalt «ødegaarde» - trolig på Monsøya.

Under Syvårskrigen 1807-1814 var Ny-Hellesund havn og base for kanonslupper og -joller, og flere hellesundere kom i «prisonen» fordi fartøyer de var på ble kapret. Noen ble kapret under farefulle reiser til Danmark etter korn.

1800-tallet var en blomstringstid. I 1865 var det 212 øybeboere i Ny-Hellesund mot ca. 30 i 1706. I øyrikets storhetstid var fire skomakere aktive, og hellesundere hadde råd til å få sydd klær av en innlosjert skredder og syerske. Overgangen fra seil til damp på slutten av 1800-tallet og manglende politisk vilje til å bygge ut havne- og bryggeanlegg slik at større skip kunne anløpe havnen, konjunkturtilbakegang, reduksjon av hummereksporten og sentralisering av losadministrasjonen førte til fraflytting. På 1900-tallet fortsatte tilbakegangen, og i dag er det bare ca. 15 fastboende tilbake.

Boka formidler historisk stoff som avgjort har stor interesse, men en masse detaljer og småstoff gjør det vanskelig å finne fram til det vesentlige. Spørsmålet er om forfatteren har vært for nærsynt, for opptatt av detaljer og diagrammer?

Langfeldts omfattende fortelling om livet på Kapelløya, Monsøya og Helgøya, som ligger 14 nautiske mil øst for Mandal og 8.5 nautiske mil vest for Kristiansand, er et praktverk, og samtidig et roteloft.

Terje Gitmark Eriksen

BOK

Langfeldt-slektens og

Ny-Hellesunds Historie

Forfatter: Jan G. Langfeldt

Utgitt på eget forlag