Gjennom et helt århundre har Elkem markert seg i fremste rekke blant norske industrikonsern. Selskapet ble startet på Sam Eydes initiativ i 1904, og var allerede en storbedrift fra starten av. Historien om Elkem er også historien om Fiskaa Verk i Kristiansand — og i noen grad Lista Aluminiumsverk.Daværende Elektrokjemisk hadde på begynnelsen av 1900-tallet eierinteresser i en rekke norske og utenlandske selskaper innenfor ulike områder som gruvedrift, vannfall, produksjon, handel og forskning, og forretningsideen var å selge virksomheter videre etter å ha utviklet dem. Et resultat av dette var blant annet etableringen av Norsk Hydro i 1905.Den viktigste markeringen av Elkems 100-årsjubileum er utgivelsen av historikeren Knut Sogners bok Skaperkraft. Det er blitt spennende lesning om avansert teknologi og utviklingen av en mangfoldig industri under skiftende samfunnsforhold. Av boken går det fram at Fiskaa Verk ble innkjøpt i 1917 for forsøksformål. Her flyttet arbeidet med Söderberg-elektroden inn, men ikke som noen strategisk viktig sak. Da selskapet var på vei inn i Fiskaa Verk, var det sinkproduksjonen som ble diskutert i direksjonen, ikke elektrodesaken. Men fire år senere viste produksjonen ved Fiskaa Verk klart at installasjonen av Söderberg-elektroden brakte kostnadene ned i produksjon av ferrosilisium. Det førte til at verket i Kristiansand ble demonstrasjonsverk for Söderberg-elektroden. Fra det tidspunktet har Fiskaa verk spilt en sentral rolle i Elkems historie - både når det gjelder forskning og produksjon. Kompetanse

Den dramatiske krisen som fulgte i kjølvannet av 1. verdenskrig, ble en hard påkjenning for Elkem. Redningen ble det viktige teknologiske gjennombruddet som Söderberg-elektroden representerte. Den kontinuerlige, selvbrennende elektroden, var utviklet i Elkem som et system for elektriske smelteovner, og Elkem tjente gode penger på å selge bruksrettigheter. Fra ca. 1930 solgte også Elkem rettighetene til å bruke Söderberg-systemet innen aluminium, noe som ble en stor internasjonal suksess. I 1937 tok Fiskaa Verk i bruk en stor ferrosilisiumovn, som var verkets egen konstruksjon. Begivenheten markerte oppbyggingen av «engineering-kompetanse», men førte også til at Fiskaa Verk oppnådde posisjon som en viktig produksjonsbedrift. Jubileumsboken er full av eksempler på Fiskaa Verks betydning for Elkems utvikling i forrige århundre. Blant annet gjør forfatteren et nummer av at Fiskaa Verk under 2. verdenskrig eksperimenterte med produksjonsmetoder for isolasjonsmaterialet steinull. Miljø

I 1951 tok Fiskaa Verk i bruk verdens største ferrosilisiumsovn, og oppnådde gjennom dette grepet å doble produksjonskapasiteten. I perioden etter 2. verdenskrig var det stor etterspørsel etter ferrosilisium og ferrolegeringer. Gjenreisning gjennom blant annet Marshalhjelpen dannet det kommersielle grunnlaget for storsatsingen ved Fiskaa Verk. Historien om Elkem er norgeshistorie på noe av sitt mest spennende. Her er sterke personligheter, turbulent politisk utvikling og store omveltninger innenfor arbeidsliv, miljø og sosiale forhold. Fiskaa Verk, for eksempel, var i alle år en slem forurenser, og røyken fra pipene i strandkanten i Vågsbygd var både beryktet og fryktet. Den var uten tvil til stor sjenanse for byen og omegn. Røyken var tykk og hvit - og inneholdt store mengder silikapartikler som gradvis la seg i vinduskarmer og på tøy som hang til tørk. På tross av at røyken var ufarlig, var den synlig og nedfallet så sjenerende at verket ble et av de store symbolene på forurensningsproblemet i norsk industri. Avisinnlegg

NRK laget 29. januar 1970 forurensningsreportasje fra Fiskaa der journalist og forfatter Bjørn Nilsen presenterte diktet «Trygge arbeidsplasser». I diktet pekte han på interne og eksterne miljøproblemer «...som dreper oss langsomt mens vi svetter for profitten deres, hva så?» Nilsen kunne nok Elkem-ledelsen neglisjere fordi han sto langt ute på venstresiden. Verre var det med Kristiansands befolkning som i denne perioden skrev illsinte avisinnlegg og satte forurenseren under stadig sterkere press. Til slutt presenterte bedriften en rensemetode, og etter hvert tok utslippene slutt. Mot slutten av forrige århundre opplevde Elkem trange tider, men er i dag tilbake som et av landets største industrikonserner. I 2002 hadde selskapet en omsetning på over 17 milliarder kroner og sysselsatte over 10.000 personer.Elkem - Elektrokjemisk - ble startet 2. januar 1904 med en aksjekapital på fem millioner kroner. I dag er Elkem et norsk selskap basert på norsk og svensk vannkraft, norske og utenlandske råstoffer, norsk og utenlandsk teknologi og norsk og utenlandsk arbeidskraft - og med datterselskaper over hele landet og store deler av verden.Er Elkem det 20. århundrets viktigste norske bedrift? Boken om selskapets historie gir ikke alene svaret på dette vanskelige spørsmålet - som stilles innledningsvis.Det som kan slås fast med sikkerhet, er at boken om Elkems historie er av stor viktighet.