— Det har vært mye gøy og mye arbeid. Krevende, men framfor alt har det vært veldig morsomt, sier forfatter Torborg Igland om året som har gått.

I fjor debuterte hun og Amund Hestsveen med «Flukten» i Beta-trilogien. Handlingen er satt 60 år fram i tid, i den totalitære staten Skandia. Her følger vi de tre vennene Kodak, Livni og Jor, og deres kamp mot systemet.

Tidligere denne måneden ble det klart at «Flukten» ble nominert til Kritikerprisen.

— Det er kjempegøy, og en fantastisk ære. Denne prisen henger høyt. Vi har ingen illusjoner om å vinne. Bare at de har pekt ut en ungdomsroman, og at den er vår, er veldig stort, sier Amund Hestsveen.

Venner etter bruddet

Da de to forfatterne skrev «Flukten» var Igland og Hestsveen et par. Forholdet tok slutt, men samarbeidet fortsatte.

— Hvordan har det gått? - Det er klart det var mer krevende en periode, men dette er et felles prosjekt som vi begge jobber og brenner for. Vi har veldig respekt for hverandres bidrag, og vi har vært gode venner hele tiden, svarer Torborg Igland.

- Hvordan er skriveprosessen nå?

— Da vi jobbet med Flukten sa vi at vi skrev annet hvert kapittel, men det er mer komplisert enn som så. Nå jobber vi mer med hele manuset hver vår gang. Jeg kan skrive et kapittel og tenke at det skal ha en viss plassering, men når jeg får det tilbake, så har Torborg plassert det på et helt annet sted og skrevet det om, forklarer Hestsveen.

Demokrati

Nå er bok nummer to i Beta-serien, «Øya», ute i bokhandlerne. Fædrelandsvennens anmelder gir boka terningkast fire.

— Ungdommene som har rømt, kommer til øya i en redningsskøyte, mens Livni er igjen på stasjon 21. Hun våkner på sykestuen av skudd ute på skoleplassen, og må etter hvert gjennom avhør på grunn av de rømte ungdommene, forteller Hestsveen.

— Ute på øya må ungdommene lære å organisere seg. De vet ingenting om demokrati, og vet ikke hva de skal gjøre når de ikke har en leder. De må også lære å klare seg materielt på øya i 60 år gamle ruiner, forteller Torborg Igland.

- Tankens frihet

- Er dette samfunnskritikk, eller bare ren fiksjon?

— Det lyser nok gjennom at vi er veldig opptatt av demokrati og tankens frihet. Men dette handler mest om det å være en tenåring som blir forbannet, og om å kjempe mot det som er undertrykkende. Det er ganske universelt. Hva skjer med mennesket i det øyeblikket det møter maktmisbruk? sier Hestsveen.

Bøkene har blitt sammenlignet med dystopier som «Hunger Games» og «Divergent», men Igland og Hestsveen har selv ikke lest disse. — Hvorfor tror dere dystopier er så populære?

— Jeg tror at det er noe i tiden. Plutselig oppstår det en bølge i litteraturen. Kanskje det har vært et tomrom når det gjelder denne type fortellinger, svarer Igland.

Førsteutkastet til bok nummer tre i serien er allerede levert til forlaget, og kommer i butikkene til neste år.

PS: Amund Hestsveen og Torborg Igland er tidligere journalister i Fædrelandsvennen.