Med: Rune Andersen, Sigrid Bjørnaali, Kjell Hjelmerud og Knut Nærum

Tekster: Knut Nærum og ensemblet

Musikere: Vidar Bø, Rolf Kristensen, Dene O’Neill og Svein Schultz

Regi: Ingrid Forthun og Ole-Bernt Kristoffersen

KILDEN, TEATER — OG OPERASALEN: Dette vil jeg huske lengst fra denne forestillingen: Regjeringstubbiene, fire sjarmtroll av typen Teletubbies, i politisk korrekte farger tilhørende de to regjerende tubbier og de to samarbeidende. Og så et ytterst frittalende hode som dukker opp og snakker ganske så rett ut av posen, ikke ulikt en viss Per; politisk satire med snert og eleganse. «Kai blir krenket» med Rune Andersen som nyfrelst kaiianer er også en fulltreffer som, med humor som våpen, går rett inn i debatten om forholdet mellom den krenkede og krenkeren. Og så syns jeg Sigrid Bjørnaali som Liv Ullmann i jobben som Starttrener er aldeles herlig.

Som revy er forestillingen forsiktig. Det er mye moro, masse show, og man kan godt forberede seg på virkelig å bli underholdt. Det er bare å nevne Rune Andersen som den bortgjemte Tellef Bøksle, han som ble kastet i kjelleren med sin dårlige stemme så ikke han skulle ødelegge merkevaren Bøksle. Eller Hjelmerud med «Jon Michelets lesetips» - virkelig en frekkis. «Familieråd» med samme er også svært godt gjennomført, en intelligent satire over markedstenkningens overgripende kraft i vårt samfunn i dag. Knut Nærums «Ironisk dansing» er lett å kjenne seg igjen i når en er over middagshøyden, og «Naggegåddeledder» har jo også en slags pekefinger mot sørlendingen; vi gjør hva som helst for å tjene penger på turister.

Men det blir mest lett og ledig underholdning, nydelig anrettet, kjapt utført, med fabelaktig orkester og masse flotte effekter. Gode parodier av Bentein Baardson og ordfører Grundekjøn, glansnummer med Rune Andersen som Jan E. Staude, en omfattende Hakkebakkeskogen-parodi og en enda mer påkostet musikalparodi: Sangen om tungtvannet.

Fins det virkelig ikke alvorligere saker å drive gjøn med på Sørlandet for tiden? «Orangutanga» er som tittel ganske meningsløs. Slik blir også deler av forestillingen stående som underholdende, men ja, uten den store meningen.