— Joda. Setesdølen var nok konservativ, noe som skyldte både deres menneskelige natur, men også den naturen de levde i. Det var ikke akkurat så greit å kjøre med slåmaskin i de steinete bakkene i Bykle. Der var det ljåen de måtte bruke, sier formidlingsleder Leonhard Jansen ved Setesdalsmuseet til Fædrelandsvennen.
Men det viktigste budskapet fra Setesdalsmuseets sommerutstilling med utgangspunkt tiden rundt 1814 er at setesdøler var ute i den store verden lenge før det og deltok i store internasjonale begivenheter som Holsteinufreden i årene 1756 til 1763 der Knut Taraldsson Uppstad fra Hylestad deltok og kjøpte bibelen som vises på utstillingen i København i 1757. Under napoleonskrigene, opptakten til 1814 og adskillelsen fra Danmark, deltok musketer Eirik S. Bjorå fra Evje i sjøslaget ved Sjællands Odde i 1808, ble tatt til fange og satt i prison i England i to år før han ble sendt til Norge igjen.
— Og i Kristiansand gikk kjempa Bjørgulv Uppstad garnisonsvakt i 1810, forteller Jansen og legger handa si ved sida tegningen av handa til Uppstadkjempa som Bjørgulv stolt selv laget.
Impulser utenfra
— Det er klart det gikk gjetord om disse kjempene, og at de brakte med seg både historier, impulser og kunnskap tilbake til Setesdal, sier Jansen.
Mangt av dette er dokumentert under utstillingen; en utstilling som viser med bilder, historier, tekstiler og gjenstander hvordan livet var i det lange dalføret den gang lensmann Olav Tveiten fra Valle og tømmermåler Eivind Torkjellson Lande fra Bygland ble valgt til utsendinger fra Setesdal til Eidsvoll våren 1814. Et bunadspar ikledd klesdrakt som er inspirert fra både Spania og Frankrike blir et blikkfang når utstillingen åpner 16. mai. Mannsdrakten har tekstilfaglig Randi Myrum ved museet selv rekonstruert og sydde gjennom et tre år langt prosjekt!
Meningers mot
Setesdal var i forhold til folketallet godt representert på Eidsvoll med Eivind Tarkjellsson Lande og Olav Knutsson Tveiten.
— Olav Tveiten var en utagerende person, mye kjent for sin drikking, sier Jansen. Hans drikkebeger er å finne på utstillingen. Det er også reiseskrinet hans. Men ingen vet med sikkerhet om Tveiten hadde det med seg til Eidsvoll.
Tveiten gjorde seg bemerket blant bønder og borgere. Godseier Jacob Aall sier det slik om sin politikerkollega: «Ole Tveten var et egte eksempel på den gamle oldtid, klar til å understøtte sin mening med djerve, ja blodige midler».
Jansen er selv en av mange etterkommere etter eidsvollsmann Tveiten i Valle. Tveiten fikk 12 barn, fem av dem med sin andre kone, 45 år yngre Margit Harstad.
Kjempet mot tiggere
Eivind Torkjellsson Lande var i likhet med Tveiten 55 år da han ble valgt som utsending til Eidsvoll. I likhet med Tveiten var Lande en mann med meningers mot, om enn mer diplomatisk. Han var også aktiv politisk etter 1814 da han blant annet i 1824 ba om at det måtte bli en lovendring for å få fjernet tiggere i nedre del av Setesdal «som tidt og ofte oversvømmes av betlere fra de fattigere grendene lenger oppe i dalen».