Sommerrevyene kommer som perler på en snor i disse dager.Først ut var Mandal med premiere fredag kveld på en hundre prosentlokalprodusert forestilling. Torsdag skjer det i Grimstad, med importertekrefter, fredag i Lillesand med en lokal produksjon. Når Løgnaslaget kommer tilKristiansand 24. juli, er det jo også snakk om import, selv om Rune Andersen ermed.

Det er imponerende at revygjengen i Mandal har holdt detgående i ti år med økende oppslutning og interesse. Sånn sett er det forståeligat man ønsker å markere jubileet. I programavisen sier Lindland: «Vi lagerrevycabaret, så du får servert en blanding av standup, imitasjoner, musikk,show og hele pakka». Denne sjangerblandingen fikk meg, som utenbys tilskuer medrevyforventninger, til å stusse. En revy har gjerne en retning, en samlendetanke eller i alle fall en tråd, blå eller rød eller hvilken farge som helst.Mandals kommunale liv er jo fullt av fenomener som ville fortjent en kommentari en sommerrevy. Broen – og broene, og ikke minst Rogna, ble nevnt flereganger, men ellers beveget denne forestillingen seg ikke mye i det lokale.

Forestillingen er snill, blott til lyst – reinspikkaunderholdning uten brodd. Og sånn sett er det en ganske god forestilling. De todamene på scenen er fantastiske sangere og gir publikum i overflod i glitrendekavalkader over gamle slagere – i ditto glitrende antrekk. De to herrene syngerogså godt, om enn ikke like profesjonelt som damene. Publikum var hele tidenmer enn fornøyde.

Humorinnslagene er lange, noen ganger for lange. Og de burdekanskje vært flere? En konfirmant-tale gjennomføres med god energi og blirmorsom mer på grunn av skuespilleren enn av teksten. En vaktmann fra Superspeed– han som dirigerer bilene om bord – utvikler sin veiledning til en fabelaktigballett og har riktig nok noen spark til Mandal sånn rent generelt. To damer påvei til Syden og på jakt etter morgenbrød har man liksom sett før noen ganger,likevel godt gjennomført her. Gro Gare Hægeland som «Doris» — med erfaringerfra Pattefestivalen i Austad, forsøkt overført til USA, gjør et kostelignummer, frekt og fullt av selvironi. «Pøbben bayer å blås å musikk åårkesterforening», Mandals nye musikkorps, er en god idé, men teksten er fullav gamle blødmer. Nummeret blir godt fordi skuespillerne er drivendegode. Til slutt kommer et glimt av en tenkt 50-års jubileumsforestilling,sterkt inspirert av teaterstykket «Forever young», godt gjennomført det også.Men altså, i kommunen der rådmannen nå får lov til å låne hundre millioner forå betale de ansattes lønninger burde det vel være plass for flere spark i enlokal sommerrevy?