KRISTIANSAND: — Dette er et typisk eksempel på at ords betydning bør bli tolket i den sammenhengen de blir ytret, sier språkforsker og førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiA, Ingrid Kristine Hasund, til fvn.no.

Etter at vokalist Lars Erik Blokkhus i bandet Plumbo grep spellemannsprisen for årets hit "Møkkamann" fra prisutdelerne i Madcon, med ordene "Vet dere hva, når jeg ser dere to så får låten plutselig et helt nytt navn, Mokkamann", har debatten ikke latt vente på seg.

Kontekst

— Uttalelsen kunne kanskje ha vært tolket mer humoristisk hvis ikke ordet møkkamann var utgangspunktet for uttalelsen. Alt er kontekst, sier hun.

Selv fikk hun ikke med seg episoden, men har hørt om den i etterkant. Hun er usikker på hvordan hun skal tolke opptrinnet basert på hva hun har hørt, men mener det finnes visse normer og regler for hva som er nedsettende språkbruk, men tviler på at det nylanserte ordet "Mokkamenn" er et av dem.

— Dette er ikke et etablert skjellsord. Verre ord enn dette blir ytret i andre sammenhenger hele tiden hvor målet er å håne, sier Hasund som flere ganger har vært sakkyndig i rettsaker hvor trusler og hånsord er en del av tiltalen.

— Det er ikke helt blåst å si at et ord ikke er uten betydning. Selv uten kontekst kan visse ord defineres som tabu, men det er likevel opp til den både som sier og hører ordet i en gitt situasjon hvordan det skal oppfattes.

Beklaget seg

Uttalelsen ble møtt med buing fra salen og resulterte i store overskrifter og heftig debatt på sosiale medier.

— Flaut og pinlig, sa prisvinner Jonas Alaska til VGTV etter opptrinnet.

Utover kvelden skulle også den omdiskuterte uttalelsen ende opp i en kald øldusj fra Kaizers gitarist Terje Winterstø Røthing og en formanende pekefinger fra forfatter Tore Renberg mens vokalisten selv ble intervjuet og beklaget uttalelsen.

— Det er helt klart at det er deres sterke reaksjon som gjør at dette blir en så stor sak, sier hun.

Siden har alle de impliserte lagt seg flat og bedt om unnskyldning.

Men debatten har ikke lagt seg. For mens noen reagerte på settingen, reagerte andre på selve ordet, og mente at det er et feil å bruke uansett.

— Håpløs innstilling til språk

Tidligere direktør i Norsk Språkråd, Sylfest Lomheim har alt annet enn sansen for at man jakter enkeltord i norsk språk og gir dem rødt flagg.

— Saklig sett kan jeg ikke ha mange meninger om det som ble sagt på Spellemannprisen fordi jeg ikke så det. Generelt vil jeg si at man må være forsiktig med å jakte på enkeltord som blir satt opp på en liste over ord man ikke kan bruke. Da får man et språksamfunn vi ikke skal ha, sier han og legger til:

— For eksempel er det visse politisk korrekte grupper i Oslo som setter opp en liste med ord man ikke kan bruke. Det er en håpløs innstilling til språkbruk. Ord fungerer ikke slik, sier Lomheim figurerte i avisspaltene etter en saftig debatt i bystyret i Kristiansand i fjor høst.

Der ble det rabalder da bystyrerepresentant Bjarte Vestøl (FrP) omtalte politikerkollega Abullahi Alason (Ap) som en "neger fra svarteste Afrika". Alason krevde siden at saken fikk etterspill for hva slags ord man kan bruke i politiske sammenhenger.

Like etter skrev Lomheim over flere spalter i Fædrelandsvennen den 13. september om politisk korrekthet og språkbruk under tittelen

sylfest lomheim Foto: Aas, Erlend

Sammenhengen er avgjørende

Også i dag er Lomheim opptatt av at sammenhengen mellom språk og situasjon er helt essensielt for å oppfatte hva som egentlig blir sagt.

— Alle vet at ordet bergenser i en gitt situasjon kan virke diskrimenerede. Alle ord er slik at de tar valører i en gitt situasjon. Språk er et levende og dynamisk system hvor sammenheng mellom språk og situasjon er helt essensielt, sier Lomheim.

Han mener det er både naivt og feil å tro at noen ord er nøytrale, mens andre ikke er det, og peker på at holdninger og toleranse finnes i hodet og ikke i bokstavene. Lomheim formaner likevel folk til å tenke over hva de sier til hvem.

— Personer i spesifikke situasjoner må selvfølgelig også vurdere det de sier og følge vanlig folkeskikk, påpeker Lomheim.