KRISTIANSAND : — Det er personene i stykket, ikke kostymene, som publikum skal huske når de forlater Biscenen, sier Ane Aasheim.Hun er kostymedesigner og ansvarlig for alle utslitte, hullete og møkkete klær i forestillingen «Bad Boy Bubby», som hadde verdenspremiere på Agder Teater torsdag. Forestillingen fikk meget god kritikk i Fædrelandsvennen og Agderposten, og står på plakaten ut mars måned.Ane Aasheim vil heller at publikum skal bli berørt av handlingen og skuespiller-prestasjonene enn at de skal legge merke til kostymene. Likevel er det lagt mye arbeid i kostymene som de tre på scenen, Morten Løge, Anne Ma Usterud og Ole Geir Feste, har på seg. Aasheim og systua jobbet helt fram til premieren med å gjøre noen av plaggene enda mer slitte enn de var på generalprøven. Frilanser

— Jeg har gått forsiktig fram. Stykket beskriver en form for ekstrem realisme, og da er det viktig at kostymene ikke legges for mye merke til. De skal bare «dytte» handlingen og «hjelpe» til å si noe om det harde liv som utspiller seg på scenen, forklarer hun.Aasheim er opprinnelig fra Kristiansand, men flyttet til Oslo 19 år gammel. Hun er utdannet fra designerskole, og har bak seg 35-40 teaterproduksjoner som frilanser. De fleste på Nationaltheatret og Det norske Teater, men hun har også arbeidet ved flere andre teatre. Aasheim har også erfaring som programleder i kulturprogrammet «Puck», som var flaggskipet i NRK 2 i 1996. - Du blir ikke ansatt som kostymedesigner, men hentet inn av regissørene til forestillinger som skal settes opp. Kostymene blir til i nært samarbeid med regissør og scenograf, forklarer hun. Møkk og skitt

På Biscenen blir publikum trukket inn i livet til Bubby, en 35 år gammel mann, som bor i en mørk, skitten leilighet sammen med sin brutale og undertrykkende mor. Bubby har aldri vært utenfor leilighetens fire vegger og lever i den villfarelse at det innebærer den visse død å trå over dørterskelen. I denne mørke verdenen er Bubbys eneste selskap kakerlakker og en katt i et bur. Etter mange års fravær dukker hans far opp, en mann Bubby aldri har møtt.- Hva har du som kostymedesigner lagt vekt på i en forestilling som er full av svart humor, tragedie og surrealisme?- Hovedstikkordet for meg har vært at Bubby og hans mor lever i sin egen skitt. De har sluttet å ta vare på seg selv mentalt og kroppslig. Tøyet er ikke stelt og holdt i orden. De to er uløselig knyttet til hverandre, og kostymet viser at han er avhengig av henne. Det er hun som tar valgene for ham, sier Aasheim. 70-årene

Hun har lett fram gamle klær og bearbeidet disse. Kjolen til Anne Ma Usterud, for eksempel, fant hun i en bruktforretning. Kjolen er fra 70-årene. Stoffet er syntetisk, fargene sterke og mønsteret asiatisk.- Opprinnelig har kjolen vært litt elegant, men det er den ikke nå. Den representerer et uttrykk som ikke kan kjøpes nytt i dag, forklarer hun.Bubby går i klær som er litt for små, og som han har brukt i alle år. Pyjamasbuksa er av et slag som få voksne ville ha brukt. - Kostymene forteller at mor og sønn har sluttet å vaske, skifte og reparere klærne sine.- Hva med kostymene til Bubbys far i Geir Ole Festes skikkelse, som plutselig dukker opp etter 35 års fravær?- Jeg oppfatter ham som en vagabond, en fyr som tar livet som det kommer. En vulgær mann som gjerne kan sove i et portrom etter en fyllekule. Han er ingen velstelt person, men går i dress. Også den er fra 70-tallet, men uttrykket er litt tidløst. Han kommer inn på scenen i en presteskjorte - som han kanskje har stjålet sammen med kollekten. En sjarmerende drittsekk i en sort, syntetisk dress, forklarer Aasheim. Hår og sminke

Kostymene i denne forestillingen er gamle klær som er bearbeidet, men ellers gjør hun ofte jobben fra bunnen av; tegner, finner stoffer, lager detaljer på sko og annet, og er også med og bestemmer hårfrisyre og sminke.- Jobben min er også å følge prosessen på systua fra begynnelse til slutt. Vi har gjerne kostymeprøver i to, tre runder. Gjør nødvendige tilpasninger og endringer helt fram til premieren. Denne gangen har bearbeidelsen skjedd gjennom patinering, farging og destruering. Vi har laget huller, raspet og revet, forteller hun.