En flørt begynner, et forhold festes hurtig. Men dialogene, replikkene, konfrontasjonene, vendingene, er langt mer moderate enn en er vant med det fra allenske univers: De tørrvittige metaforene mangler, det rabulistiske viddet finnes ikke. I stedet gir han nesten kliniske bilder av et rikmanns— og forretningsmiljø i London.
Den tidligere tennisproffen blir tatt kjærlig imot i snobbeverdenen han gifter seg inn i. Men han har en lidenskap på si. Hun er amerikansk, et par og tyve år, en skuespiller in spe. Så, ad kjønnslig begjær, for å si det gammelmodig, pluss løgn inne i løgner, fortielser, svik og sjalusi, skrur denne historien seg til å bli en Hitchcock-thriller.
Woody Allen er ingen Hitchcock, men han formår på et behendig vis å leke Hitchcock. Nok til å skape tikkende spenning og ladede øyeblikk. Et vektig tillegg er Scarlett Johansson. Hun har et nærvær/utstråling/vesen som iblant gjør medspillerne til blasse voksfigurer.
Woody Allen leker Hitchcock
Match Point
England/USA 2005
Regi og manus: Woody Allen
Skuespillere: Jonathan Rhys-Meyers, Emily Mortimer, Scarlett Johansson, Matthew Goode