HOVE/ARENDAL: De som trodde at punkrockere er sinte mennesker, har aldri møtt det kanadiske punk-rockbandet, Billy Talent. Det første som møter oss backstage Hovedscenen på Hove er en smilende og flørtende vokalist, Ben Kowalewicz, som annonserer: "Coming to Norway feels like coming home!" .

Bandet har aldri vært i Norge før, men har bygget seg opp en solid fanskare av nordmenn. Billy Talent var, ifølge festivalsjef Toffen Gunnufsen, et av de mest ønskede bandene til Hovefestivalen 2007. Vokalist, Ben Kowalewicz er ikke gnien på komplimentene når det kommer til norsk natur og norske jenter.

— Hei! Jeg heter Ben. Du har utrolig vakre øyne, og jeg kan ikke en gang forestille meg hvor lei du må være av å høre det, sier han, før vi i det hele tatt får tid til å samle penn og papir.

Fikk brunost Intervjuavtalen innebærer egentlig ikke at vokalisten skal være med. Vi har fått tid med gitarist, Ian D'Sa og trommis Aaron Solowoniuk, men møter vokalisten utenfor i forveien. Han har nettopp kost seg med en runde cricket, og er tydeligvis i godt humør.

— Å komme hit føles jo som å komme hjem! Naturen i Norge er så lik hjemme og det har bare vært helt deilig å være her. Jeg skulle så gjerne ønske vi kunne bli lengre! skryter han.

Billy Talent fikk servert ekte norsk brunost på backstage-området på Hove. Det falt ikke helt i smak hos vokalist, Ben, som nekter å spise mat før han går på scenen. Men gitarist, Ian og trommis, Aaron hadde en helt annen oppfatning av den norske nasjonalskatten.

— Det var godt! Vi likte den! Skulle vi laget en låt om det første besøket vårt her i Norge og turen til Hove, skulle vi kalt den: "Pretty Girls & Brown Goat Cheese", smiler de to.

Fascinert av Flying Crap Billy Talent landet på Kjevik i Kristiansand få timer før de skulle på scenen på Hove klokken 20.00 lørdag kveld. De synes det er dumt at de ikke fikk tid til å se mer av landet, men lover å komme tilbake så fort anledningen byr seg. Når vi møter dem, sitter de og ser på kristiansandsbandet, Flying Craps konsert live. Intervjuet blir stadig avbrutt av deres engasjement i hva bandet vil finne på på scenen.

— Jeg vil se hva han gjør med det toalettet! Hvem er dette? Hva er det de har tenkt å finne på? undrer de to bandmedlemmene.

Etter en kjapp introduksjon av Flying Crap, blir de to bare enda mer engasjert, og spørsmålene om artister de ønsker å se og fremtidsplaner, koker litt bort i kålen. Men svare gjør de, uansett. Og fortsetter å skryte av Norge, fansen og gjentar gang på gang at de så veldig gjerne ønsker å komme tilbake. Vi konkluderer med at norgesbesøket definitivt har vært en positiv opplevelse for de fire Toronto-guttene.

— Det er helt utrolig å se at så mange mennesker her i Norge liker musikken vår! Vi har jo aldri vært her før, og likevel møter vi på bortimot hysteriske fans. Det er utrolig gøy! sier de to hockey-spillende musikerne.

Spiller ishockey Det eneste forholdet de i bunn og grunn har til Norge, er at de er overbevist om at det kommer mange ishockeyspillere herfra.

— Vi spiller ishockey. Er det ikke mange kjente norske ishockeyspillere, som også spiller i Canada? spør trommis, Aaron.

Journalisten må melde pass...

Inspirert av å være på veien Billy Talent har kun gitt ut to plater på store plateselskaper i løpet av sin 14-årige karriere. De er et band som liker å gjøre ting grundig, og stresser aldri med å gi ut ting på grunn av tidspress. Nå har de rundet 30 år hele gjengen, og fortsatt er det livet på veien og inspirasjonen de får fra å besøke mange forskjellige land og steder som inspirerer dem til å skrive låter. For albumet "Fallen Leaves" har de mottatt en rekke priser, sist på Much Music Video Awards, hvor de mottok de tre priser. Bandet ser på alle prisene som en god buffer til å stå på videre, men forsikrer at de ikke mister bakkekontakten.

— Vi er de samme personene uansett hvor mange priser vi mottar. Det er artig å ta med seg, men vi har vært sammen så lenge at det ikke påvirker hvem vi er og hvordan vi opptrer. Vi klarer å holde bakkekontakten, ja. Definitivt. sier de to kanadierne, før de blir revet bort fra Flying Crap-konserten og ut på fotosession.

Vi mistenker at de løp inn igjen etterpå, og fikk med seg den spennende slutten...