KRISTIANSAND: — Nyttårsaften var veldig spesiell i år. Da rakettene gikk i lufta tenkte jeg bare «dette året skjer det», sier Anne Takle og smiler bredt.

Fram til nå har hun vært ukjent for de aller fleste. I fred og ro har hun spilt piano, skrevet låter og koret litt for soulsøsteren Kirsten Tungland. Men så ble alt forandret. Høsten 2006 møtte hun Rolf Løvland, og ble etter hvert spurt om å synge inn en demo av «Nocturne» på Secret Gardens «Inside I'm singing». Den gjorde hun så bra at komponisten like godt beholdt Annes versjon på albumet. Det kom ut for litt over en måned siden, og har allerede solgt 120.000 eksemplarer. Til våren lanseres albumet - som ble fjorårets mestselgende i Norge - i utlandet.

— Hvordan kom du i kontakt med Løvland?

— En kompis av meg ga ham demoen min. Så ringte Løvland og sa han ville jobbe med meg. Jeg ble da spurt om å gjøre demoen av «Nocturne», sier Anne.

Nå har den verdenskjente komponisten skrevet platekontrakt med henne. Neste måned skal hun i Sanden studio på Gimlekollen for å spille inn debutalbumet.

— Jeg er heldig som får sjansen. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang.

I finalen

For en uke siden gikk første delfinale i Melodi Grand Prix av stabelen i Stavanger. En av låtene som gikk videre het «Am I supposed to love again» og ble sunget av Veronica Akselsen. Melodien er laget av Anne Takle. Ifølge hovedpersonen er det helt tilfeldig at sangen havnet i sangkonkurransen. Anne laget melodien i sommer, og sendte den til tekstforfatter Laila Samuelsen i Oslo. Litt senere var Laila i møte med Grand Prix-komiteen. Der presenterte hun låten, og komiteen ville ha den. 9. februar blir den fremført igjen under den norske finalen i Oslo Spektrum, da med Anne i salen.

— Det er utrolig spennende å ha med en låt i Grand Prix. Jeg håper virkelig det går bra med Veronica.

Ffykter scenen

31-åringen har aldri hatt noen drøm om å jobbe som artist. Hun har skrevet låter, spilt piano siden hun var fire år og koret på flere utgivelser. Da hun var yngre var drømmen å lage filmmusikk.

— Jeg er ikke noe glad i å stå på scenen, men skal overvinne frykten. Nå har jeg tatt en beslutning om at jeg vil drive med musikk, fastslår Anne.

Under idrettsgallaen på Hamar nylig, koret hun for Secret Garden. Det var et stort steg for scenenervøse Anne.

— Det gikk faktisk veldig fint, og jeg følte at jeg var i gang med sceneopptredene mine.

Stemme med sjel

Anne har vokst opp i en musikkfamilie og skrev sine første sanger på piano som seksåring.

— Jeg har aldri drømt om å bli kjent og har alltid jobbet i kulissene. Når jeg har skrevet låter, har tanken vært å selge dem, ikke fremføre dem selv.

Men nå skal hun spille inn sine egne låter. Rolf og andre har gitt henne troen på at hun kan stå på egne bein. Hun har blitt fortalt at stemmen hennes har sjel, og velger å stole på det. Albumet kommer ut i sommer.

— Hvordan blir debutalbumet?

— Det blir en rolig plate med flygel og strykere. Musikken er melankolsk. Jeg bruker den som verktøy for å få ut følelser. Piano og sang har vært mine beste venner siden jeg var liten.

Elsker cello

Enn så lenge nøyer hun seg med å skrive melodiene selv. Tekstene settes bort til tekstforfattere.

— Musikken er veldig gjennomsiktig, og tekstene må være bra for at låtene skal få gjennomslagskraft.

Med seg i studio har hun blant annet strykere fra Kristiansand Symfoniorkester, og når celloen setter i gang må nok Anne gå og gjemme seg.

— Cello er det vakreste instrumentet jeg vet om. Når jeg hører det begynner jeg å grine, sier Anne Takle og ler.