Chirag Patel og Magdi Abdelmaguid har til nå vært en forholdsvis snill duo i rapklassen. På sitt tredje album har de spisset tekstene en smule. Det skjer samtidig som arrangementene og produksjonen er fetere, fyldigere og mer forseggjort enn noensinne.

Gutta i Karpe Diem er nå midt i tjueårene, og Magdi er voksen nok til å våge å levere sin muslimbekjennelse på låten «Tusen tegninger». Ellers rapper og synger de om kjærlighet, familie og om folk i musikkbransjen. Ikke så mange originale temaer med andre ord, men Karpe Diem kommer godt i mål takket være god flyt i tekstene, som til tider er full av fargerik poesi.

De svenske produsentene Astma og Rocwell, og norske Nasty Kutt og Tommy Tee, er med på å skape et lydbilde som er litt for fett og stort på enkelte låter. Det hører vi når Karpe Diem roer helt ned i nakne omgivelser på avslutningssporet «Tog». Før det har vi likevel fått en rekke sterke og fengende låter som «Sminke», «Snøhvit» og «Ruter». Totalt sett er dette Karpe Diems beste og jevneste album, og den kommersielle suksessen vil nok bare øke med «Aldri solgt en løgn».