Så er nummer fire av "Istid"-animasjonene her, og det i 3D-dimensjon. Og mens vi er der: 3D-teknikken er tatt virkelig omhyggelig vare på her, den biten av filmen fungerer meget godt.

Fungerer gjør jo absolutt resten, også, men hva gjør filmskapere når et emne er til grader utbrukt? En parentes: Vi snakker jo om et grunntema som er skåret ned slik en høvler ned en ost.

Jo, man innfører krig og kamp. Og det hele har mikroskopisk med istiden og alle de "svårighetar" dette innebar i de første tre filmene. Her deles kontinentene — intet mindre! - og se så om ikke mammuten Manny blir skilt fra Ellie og datteren Fersken og sammen med blant annet sabeltigeren Diego støter han på et sjørøverskip fra Helvete, billedlig talt. Og derved blir mange av realfilmens actionscener og effekter overført til animasjonsplanet.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

DRABELIG: Mye drabelige scener, drabelige effekter og drabelige typer i familieanimasjonen "Istid 4: Kontinenter på avveie (norsk tale 3D)". Foto: FILMWEB

Og hu — hei! det går så det hviner. Oppfinnsomheten er meget velopplagt, scener er drabelige, effektene er kjappe, iblant lynkjappe, replikkene er barske, konsise og ironiske og typene så forstørret at de likner insekter projisert på et enormt lerret. Og nettopp dét er vel også meningen. De norske stemmene er poengtert og spenstige. For nemlig: Denne gangen har man ikke hentet inn skuespillere fra Nasjonalteatret for å stemmegi de ymse figurene, man har langt på vei tatt for seg av komikerfloraen i norsk underholdningsverden, som Otto Jespersen og Dagfinn Lyngbø. Det utvider filmen, trygger produksjonen og gjør oss publikummere glade.

Men det er ikke til å komme forbi: Filmen mangler på flere viktige punkt enere og toerens sjarm. Derfor fire på treningen.