Katzenjammer gav publikum et skikkelig sceneshow på fredag. Foto: Gunn-Hilde Erstad
Imponerte med flotte vokalprestasjoner fra hele bandet. Foto: Gunn-Hilde Erstad

Publikum: ca. 200

Katzenjammer skiller seg ut fra de fleste andreband. Ikke bare fordi det kun består av jenter, men også på grunn av sin særegnemusikkstil og finurligheter.

Katzenjammer gav publikum et skikkelig sceneshow på fredag. Foto: Gunn-Hilde Erstad

Bandet startet i 2005 og består av de fire jenteneMarianne Sveen, Anne Marit Bergheim, Solveig Heilo ogTurid Jørgensen. De har gitt ut to album; «Le Pop» i 2009 og «A Kiss Before YouGo» i 2011. Katzenjammer er kjent for å spille mange forskjellige, ogutradisjonelle instrumenter. Jentene veksler på hvilke instrumenter de spiller underhele konserten, og spiller opptil flere samtidig. Under poplåten «When TheLaughter’s Gone» trakterer Anne Marit Bergheim hele tre instrumenter på engang. Det er ikke lett å si hvilken sjanger låtene deres fallerunder. Repertoaret beveger seg fra ragtimelåten «Demon Kitty Rag» til den merirsk-influerte sangen «Rock-Paper-Scissors», før det hele vender seg til den rocka«Loathsome M» og ender med en gospelpreget «God’s Great Dust Storm». Ispeddlitt sjørøvervals, Kaptein Sabeltann-sang og en liten dose sirkus, så har du etgodt bilde av kveldens konsert.

Stemningen blant publikum var høy fra start tilslutt i kveld, og bandet er flinke til å engasjere dem i allsang. Jentene appellererkanskje spesielt til gutta i publikum, da de har valgt å fremføreprogrockbandet Genesis sin låt «Land of Confusion». En annerledes og fin versjonhvor Marianne Sveen virkelig får vist fram sin fantastiske og særegne stemme.

Jentene viser at de kan traktere de flesteinstrumenter og låten «God’s Great Dust Storm» viser seg å være en mektigvokalprestasjon fra hele bandet. Det skal sies at det er et noe ”rufsete”lydbilde til tider, og all denne instrumentbyttingen gjør at det blir en delventetid mellom låtene. Men med en god dose sjarm, scenekarisma og et brasceneshow, gjør at det fort havner i glemmeboken.

Konserten avsluttes med blueslåten «Ain’t No Thang» ogmed blant annet en liten bassbalalaika-solo, av alle ting. Det merkes atpublikum egentlig higer etter mer, for dette var virkelig en konsertopplevelseutenom det vanlige.